NRK Meny
Normal

Professor mener Helse Møre og Romsdal har lite de skulle ha sagt om sykehusplassering

Professor Terje P. Hagen mener at dersom Helse Midt-Norge innstiller på en annen tomt enn Helse Møre og Romsdal, kan det lokale helseforetaket lett bli overprøvd.

Professor Terje P. Hagen

Professor Terje P. Hagen ved UiO, mener Helse Møre og Romsdal har lite de skulle ha sagt i sykehusstriden.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Helse Møre og Romsdal har begrenset makt når lokaliseringen av det nye fellessykehuset skal avgjøres i neste uke. Det sier professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo, avdeling for helseledelse og helseøkonomi.

Det nye fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal skaper splid mellom regionene, og har skapt et enormt engasjement i Møre og Romsdal. Spesielt etter at administrerende direktør for Helse Møre og Romsdal i forrige uke trakk seg fra stillingen, har frontene blitt steilere.

Neste uke skal sykehussaken i Møre og Romsdal avgjøres på tre ulike møter. Først skal styret i Helse Møre og Romsdal si sitt om plasseringen den 17. desember. Så vil styret i Helse Midt komme med sin avgjørelse dagen etter. Fredag den 19. desember blir så den endelige avgjørelsen tatt. Da har helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) kallet inn til foretaksmøte for å avgjøre det hele.

Alternativene til tomteplassering var i utgangspunktet Opdøl i Molde, Astad i Gjemnes, eller Storbakken på Frei i Kristiansund.

Onsdag la Helse Møre og Romsdal frem styresaken. Der kom det frem at Astad i Gjemnes ikke er et godt nok alternativ.

Dagen etter, torsdag, la konstituert direktør i Helse Midt-Norge, frem sin innstilling om lokalisering av et nytt fellessykehus på Oppdøl i Molde.

– Jeg har landet på Opdøl ved Hjelset i Molde fordi jeg er nokså sikker på at det vil gi den sikreste helsetjenesten i perioden frem til det nye sykehuset er bygd. Det vil også være tryggest med tanke på å ha et godt fagmiljø når vi er klare til å flytte inn, sa direktør Daniel Haga etter innstillingen.

Kan bli overprøvd

Dersom styret i Helse Midt støtter innstillingen til Haga, vil ikke innstillingen til Helse Møre og Romsdal bety så mye, mener UiO-professoren.

– Dersom de foreslår noe annet enn det det regionale helseforetaket har antydet, så kan den beslutningen bli overprøvd, sier han.

– Hvor mye makt har det lokale helseforetaket?

– De har begrenset makt – dette er et hierarkisk system. Det er Helse-Midt som eier Helse Møre og Romsdal. Så i siste instans er det de som fatter vedtaket.

– Vil helseministeren gå for det han mener er best, eller vil ha la seg påvirke av lokale vedtak?

– Det som er tilfellet her er at det er ingen klare argument for den ene alle andre løsningen. Det er to gode argumenter både for Molde og Kristiansund.

  • Molde: Det minimerer reisetiden totalt sett for befolkningen som skal bruke sykehuset, og det er antagelig den løsningen som gir best stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder tilgang til kvalifisert personell.
  • Kristiansund har behov for flere arbeidsplasser. Lokalisering i Kristiansund vil også gi kortest reisevei for dem som må reise lengst til sykehuset.

– Det er hvordan en vektlegger disse argumentene som er avgjørende for saken. Hvis styret i Møre og Romsdal går inn for Molde, og det regionale helseforetaket gjentar det, da er jeg temmelig sikekr på at helseministeren vil konkludere på samme måte, sier professoren.

Nordfylket kjemper videre for sykehus

Innstillingen på Opdøl i Moldekom ikke overraskende på forkjemperne i nordfylket, som ikke har gitt opp kampen. Søndag er det varslet storaksjon i Kristiansund fordi mange i befolkningen ikke har tillit til prosessen rundt det nye fellessykehuset.

Professoren tror en slik aksjon kan være virkningsfull.

– Det er klart at det kan mobilisere det politiske miljøet lokalt, regionalt og nasjonalt, og i den saken her, som det er stor oppmerksomhet rundt, så er det klart at nasjonale politikere kan ta fatt i det.