NRK Meny
Normal

– Damen bak kjøttdisken ble min redning da mor sviktet

Paal-André Grinderud har kjempet for barn og unge med vanskelig oppvekst i en årrekke. Han har selv stått frem med sin egen historie som barn av en alkoholisert mor. Nå forteller han om hvordan godhet fra et enkeltmenneske gav ham styrke til å overleve de vanskelige årene.

Paal-André Grinderud

I en vanskelig barndom fant Paal-André Grinderud en engel. Hun ble livsviktig for ham.

Foto: Maria Kommandantvold / NRK

Paal-André Grinderud vokste opp i Drammen. Da han var 10 år døde far hans av hjerteinfarkt. Mor Wanda havnet i bunnløs sorg, og slukket sorgen i alkohol. Øl blandet med sprit ble mer sentralt i Wandas liv enn omsorgen for barna.

I dag er Grinderud forfatter og foredragsholder. Han etablerte Wandasenteret, et senter for barn av rusgiftbrukere, og er fortsatt en stemme i samfunnsdebatten om rus og oppvekst.

– Hun viste nestekjærlighet

Nå gir han en enkeltperson mye av æren for at det var mulig for ham å overleve de bortimot umulige forholdene han vokste opp under. Redningen ble damen bak ost- og kjøttdisken, Anna Ramsli. I praktisk handling viste damen bak disken nestekjærlighet, sier han.

– Det Anna viste meg var nestekjærlighet. Det var ikke bare prat. Hun viste at et menneske kan gjøre en stor forskjell i et barns liv.

Anna jobbet i en kjøtt og ostebutikk som lå på veien mellom hjemmet til Grinderud og skolen. Tilfeldighetene gjorde at de fikk en helt spesiell kontakt. Hun var en godt voksen dame som så gutten som hadde det vondt.

Vårt første møte var øynene hennes. De var så snille. Jeg skulle gjerne ha tatt de med meg hjem, og satt de på nattbordet. Da ville jeg nok bli mindre redd, sier Grinderud til NRK.

– Hun var der

I programmet God Helg på NRK P1 lørdag klokka 07.03 forteller Paal-André Grinderud hvordan et enkeltmenneske kan spille en helt avgjørende rolle for et menneskes liv. For ham handler det om omsorg og varme.

– Hun viste meg omsorg og godhet. Hun jobbet i en kjøtt- og ostebutikk. Jeg følte jeg ble dradd mot henne når ting var vanskelige. Hun var der og viste meg den omsorgen jeg trengte.

– Jeg ble sett

Som barn, uten far og med en alkoholisert mor, følte Grinderud at han ikke ble sett. Han hadde ingen hjemme som kunne gi ham den omsorgen han trengte. Det ble Anna Ramsli, damen bak disken, som ble dette mennesket som gjorde at han følte at han ble sett av noen.

– Hun så meg i øynene. Hjemme var moren min helt borte i øynene sine. Hun orket ikke å møte mine øyne. Men Anna satte øynene på meg. Hun så meg med hele seg, for teller Grinderud om kvinnen som viste varme og godhet da den lille gutten trengte det som aller mest.

– Hun gjorde det mulig å overleve

Hans mor klarte ikke å ta seg av ham. Grinderud ble mobbet på skolen, og led under mangel på omsorg. I intervjuet med God helg forteller han møtet med damen bak disken ble livsviktig for ham, bokstavelig talt.

– Det var hun som gjorde det mulig for meg å overleve noen år i oppveksten. Hun ble så glad i meg, og hun gav meg en morskjærlighet som mamma ikke klarte å gi meg.

Selv om han ble mobbet på skolen, og ikke hadde noen hjemme å betro seg til, ble det likevel tatt affære. Mens moren holdt seg hjemme, troppet Anna Ramsli opp på skolen for å få satt en stopper for mobbingen.

– Hun stilte opp

Når barna skulle ha med seg godteposer til juleavslutning, eller når det var andre aktiviteter skolebarna skulle være med på, var det damen bak ostedisken som stilte opp.

– Hun stilte opp og gjorde mye som en mor egentlig skulle gjøre. Jeg skulle ikke mangle noe. Hun stilte opp for meg som om jeg var hennes egen. Og moren min hadde ikke noe imot det. Hun forsto at hun ikke klarte det selv.

Nå kaller Paal-André Grinderud kvinnen bak disken for en engel. Han tenker at hun er beviset på at engler fins, i menneskeskikkelser.

– Hun sa hele tiden «jeg er her for deg». Det har karakter av å være en engel. Det var der jeg hentet den nødvendige trøsten for å overleve.

Kaller henne engel

En gang var Paal-Andr Grinderud så langt nede, at han som 11-åring var inne på tanken om å ta sitt eget liv. Han hadde sett på TV et menneske som hadde bundet en stor tau mellom seg og en stor sten, og hoppet i vannet. På et tidspunkt hadde Grinderud tauet og stenen parat.

– Men engelen min, damen bak disken, skjønte hva som var i ferd med å skje. Jeg hadde fortalt henne at jeg ikke kom til å komme mer, jeg skulle reise til Gud.

Anna Ramsli ble med den 11 år gamle gutten og fjernet stenen. De rullet den store stenen ut i elven og tauet ble gjemt.

Paal-André Grinderud forteller denne historien for å vise at enkeltmenneskers innsats kan bety en stor og viktig forskjell for noen. For ham ble damen bak disken livsviktig. I denne sammenhengen er mottoet hans at ekte nestekjærlighet til syvende og sist handler om praktisk handling overfor den som trenger det.