Vokalisten i «Dance with a Stranger» kalles gjerne bare for «Elg». Han kan kanskje se ut som om han kommer fra de dypeste skoger i Alaska, med sine boots, den bredbremmede hatten, tømrerskjorta og skinnvesten. Men han er godt plantet på Bolga i Kristiansund, i den 100 år gamle hvite trevillaen sin.
– Ulykken var et sjokk
De dype furene i ansiktet forteller om et liv som er levd. Kjederøyker er han også. Furene i ansiktet ble dypere da han fikk beskjeden om at en av hans nærmeste kamerater, bandkollegaen Yngve Moe døde i en ulykke på Tenerife tidlig i april.
– En slik ulykke er et sjokk, enkelt og greit. Yngve var min krigerbror og min bassbror. Det var ham jeg forholdt meg til som sanger, forteller Øyvind Elgenes.
Saken fortsetter under bildet.
Dance with a stranger fra 2007. Yngve Moe står her bakerst som nummer to fra venstre. Helt til venstre står Frode Alnæs, her er Bjørn Jensen og Øyvind Elgenes.
Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix– God tur, Yngve
I «Dance with a Stranger» hadde de 3000 spillejobber sammen, helt fra startfasen i 1987 og frem til det siste. Tapet av Yngve Moe er stort. Minutter etter at Øyvind Elgenes fikk beskjeden om dødsfallet, satte han seg ned og skrev minneordene til sin bassbror.
– God tur Yngve, vi spilles igjen, skrev Elgenes i følgeteksten til minneordet.
- Les også:
- Les også:
– Sangen snudde situasjonen
Ulykken rev bort en av Øyvind Elgenes sine nærmeste samarbeidspartnere og venner. Samtidig har han også fått bevis for at sangene hans har berget liv. Det har ikke bare skjedd en gang, men flere ganger. Elgenes har fått telefon fra mennesker som har vært desperate, og som har ønsket å ta sitt eget liv. Ikke sjelden har dette skjedd tidlig søndag morgen.
– På telefon, en søndag morgen, fikk jeg takk fra en som hadde tenkt å ta livet sitt, men som ikke gjorde det. Han hadde hørt på en av låtene mine på riktig tidspunkt, midt i depresjonen, forteller Elgenes der han sitter ved siden av peisen.
– Sånt er sterkt å oppleve. For det første er det jo «heftig» å høre at noen har tenkt å ta livet av seg. Og jeg syns det er sterkt å oppleve at en sang jeg har laget kunne være med og snu en slik situasjon for denne personen.
Elgenes har notert seg noen fellestrekk ved disse oppringningene. Felles for disse samtalene er at de har kommet tidlig på morgenen, og aller helst på søndag. En gang var det for eksempel «Everyone needs a friend sometimes» som satte en person på bedre tanker, forteller han.
Saken fortsetter under bildet.
SANGENE BETYR NOE. Slik kjenner vi ham fra scenen. Her opptrer han på Tahiti-festivalen i hjembyen Kristiansund. I denne lydlenka kan du høre hele innslaget fra NRK P1's «God helg».
Foto: Elin Aandal-Herseth / NRK- Les også:
– Jeg vil formidle noe
Telefonene fra disse menneskene viser at Øyvind Elgenes har oppnådd mye av det han har ønsket. Han VIL noe med tekstene sine. Han vil nå frem til folk. Der han står på scenen opplever han av og til at folk blir stille. De blir sittende og «digge», som han uttrykker det. Dette ser han på som en positiv energi.
– Det handler om å formidle noe, formidle en tekst med innhold. Teksten er formidlinga. Og jeg legger mye i tekstene. Det MÅ være 110 prosent, sier Elgenes med ettertrykk.
– Vi lever i en slags nonsens-verden
I den hvite, gamle villaen på Bolga i Kristiansund, har Øyvind Elgenes latt de gamle, brune tømmerveggene komme til syne. Han tenner opp i peisen og fyrer opp med ved han har hugget selv. Og han tenner seg en røyk til, og tenker høyt om hvordan det er mulig å skape et varmere samfunn enn den verden vi lever i i dag.
– Dersom folk praktiserer godhet, da får vi en bedre verden. Praktiserer folk bare nonsens blir også resultatet nonsens.
Saken fortsetter under bildet.
VILLAEN PÅ BOLGA: Her på Bolga i Kristiansund bor Øyvind Elgenes. Flere av sangene hans er skrevet i dusjen i denne 100 år gamle hvite trevillaen.
Foto: Kjetil Lillesæter / NRKElgenes mener vi i Norge i for stor grad beveger oss i en slags nonsens-verden. Vi er for opptatt av å være strømlinjeformet, uten å ta sjanser på noe felt.
– Det er nesten slik at det er vanskelig å vise godhet. Hvor mange reiser seg og hjelper en uteligger om han faller om på trikken, spør han retorisk.
– Tør ikke vise godhet
For Øyvind «Elg» Elgenes handler godhet om å bry seg om andre. Men ifølge ham er mange mennesker av i dag redde og stivbeinte, slik at man kanskje ikke tør å vise den godheten man gjerne kunne ønske å hente frem.
– Der er en angst, og når folk ikke tør å være seg selv, da blir det hele vanskelig. Problemet er borte når folk tør å være sammen, uten angst.
– Sangen er en «gudegave»
Selv karakteriserer Øyvind Elgenes evnene han har til å formidle budskap gjennom sang og musikk som en «gudegave». Om dette innebærer at det er en direkte gave fra en konkret Gud med stor «G» er han imidlertid ikke så sikker på. Men han kjenner energien i sangen, og føler at dette er noe som er større enn ham selv. Tidt og ofte får han en følelse av at han rett og slett bare kobler til en kontakt, og at sangen er en energi «som kommer gjennom ham».
– Sangen er en «gudegave». Jeg føler jeg har noe ekstra. Det har noe med energien i sangen å gjøre. Det går rett inn, sier han
– Du kaller dette en gudegave. Kommer denne energien fra Gud?
– Alle som har et talent har en «gudegave». Jeg legger ikke noe mer i det. Kall det gjerne kjærlighet eller godhet, sier Elgenes mens han leter etter en definisjon på hva Gud egentlig er. For meg er det bare en god energi. Og jeg vet at det finnes gode og dårlige energier, sier han.
Elg: luckyOne
Og tro nå slett ikke at Øyvind Elgenes hviler på sine laurbær i «morrasola», med sanger som «Everone needs a friend sometimes» og «Invisible man». Nei da, han er i høyeste grad aktuell med platen «luckyOne». Dette er det femte soloalbumet fra denne allsidige typen fra Bolga ved Kristiansund.
