Ordfører: – Nødnettet er ikke godt nok

En natt med snø og uvær var nok for å lamme nødnettet i turistbygda Geiranger. – Dette er et system som ikke er godt nok, sier Jan Ove Tryggestad, ordfører i Stranda.

Geiranger

Deler av Stranda kommune har vært uten mobil og nett siden mandag formiddag. I tillegg har et ras isolert bygda fra omverdenen. En beredskapsferge er eneste veg ut og inn av den kjente turistbygda.

Foto: Tore Ellingseter / NRK

Et strømutfall mandag morgen fikk store ringvirkninger for innbyggerne i Geiranger på Sunnmøre. I et døgn var bygda uten både telefon og internett. I tillegg var nødnettet nede. Dette kom tilbake tirsdag morgen.

Ekstra ferge mellom Hellesylt og Geiranger

Det siste døgnet har en beredskapsferge vært eneste veg inn og ut av Geiranger.

Foto: Tore Ellingseter / NRK

– Det er veldig spesielt at man allerede etter første stormnatta i det nye året opplever at nødnettet ramler ut, sier ordfører i Stranda kommune, Jan Ove Tryggestad.

Bygda ble også isolert på grunn av et snøras. Dette førte til at fylkesveg 63 mellom Geiranger og Eidsdal ble stengt mandag. Den andre veien til bygda, fra Langvatn, er for lengst blitt stengt for vinteren. Eneste veg inn og ut av bygda er fortsatt bare en beredskapsferge.

Hellesylt i Stranda kommune hadde også problem med nødnettet. Det er fortsatt svært ustabilt tirsdag.

– Vi opplever dette som svært lite tilfredsstillende. Nødnettet ble bygd ut med tanke på at det skulle bli både mer effektivt og et bedre nett. Og så opplever vi det stikk motsatt, at det nesten ikke tåler nesten noen verdens ting av endringer i forhold til strøm og tilførsel.

– Systemet er ikke godt nok

Nødnettet, som ble tatt i bruk i 2015, hadde en prislapp på nesten seks milliarder kroner og er et digitalt kommunikasjonssystem for politi, brannvesen, helsevesenet og andre aktører med nød- og beredskapsansvar i Norge.

Jan Ove Tryggestad

Jan Ove Tryggestad, ordfører i Stranda, mener nødnettet er for dårlig.

Foto: Synnøve Hole / NRK

Men i ettertid har nødnettet flere ganger vist seg å være sårbart for strømbrudd. Bare ett år etter at nødnettet var ferdig, konkluderte Det Norske Veritas at nettet var sårbart. Allerede under ekstremværet «Tor» i 2016, som var den første store testen for det nye nødnettet, klappet nødnettet sammen i flere kommuner. Også under «Knud» i 2018 ble nødnettet slått ut.

Har tatt forholdsregler

Ordføreren sier at de har opplevd lignende hendelser før og at de har sikret seg mot at nødnettet er ustabilt. De har blant annet rigget seg med satellittelefoner i alle bygdelag slik at de har en reserveløsning når nødnettet ikke fungerer. Men selv om de har hatt satelittelefon på omsorgssenteret i Geiranger så er den ikke tilgjengelig for alle.

– Det er selvsagt ikke tilfredsstillende. Ikke i det hele tatt. Dette utfordrer oss på beredskapssiden. Dette er et system som ikke er godt nok i forhold til det folk oppfatter som et trygt og godt nødnettsystem.

Ordføreren sier at dette vil få et etterspill.

– Vi vil følge opp denne saken både i dag og dagene fremover. Vi vil vite hva som er problemet og hvorfor vi gjentatte ganger får disse problemene når været ikke spiller på lag.

– Ikke en ideell situasjon

Magne Tjønnøy, leder for operasjonssentralen ved Møre og Romsdal politidistrikt, sier de bruker alternative løsninger når nødnettet ikke fungerer. For eksempel bruker de satellittelefoner til å kommunisere med plasser der nødnettet er nede. Han vektlegger derfor at beredskapen ikke har blitt særlig svekket på grunn av dette.

Magne Tjønnøy
Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

– Men det er ikke en ideell situasjon, for du får ikke den direkte dialogen med hver enkelt som er på jobb. Så på den måten er det ikke bra, sier han.

Tjønnøy mener likevel at nødnettet fungerer godt, men forstår at det kan fremstå som en svakhet når det faller ut.

– Nødnettet er svært bra og fungerer for det meste. Men når strømmen går og nødnettet blir borte, så er det en svakhet, og det er ikke tilfredsstillende at det skal være slik, sier Tjønnøy.

– Kommer aldri til å bli hundre prosent

Sigurd Heier, avdelingsdirektør hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), har ansvaret for nødnettet. Han sier at rundt 3–4 basestasjoner var ute i Stranda kommune. Dette skyldes i hovedsak et fiberbrudd på Telenor sitt nett og skal etter planen være i orden i løpet av tirsdag ettermiddag.

Sigurd Heier, DSB

Sigurd Heier er avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Han sier at situasjonen i Stranda er beklagelig.

Foto: Anita Andersen / DSB

Heier sier at selv om de har bygd ut nettet så kan man aldri være helt sikker på at det vil fungere.

– Det er selvsagt beklagelig, men det vil aldri være hundre prosent. Vi har en oppetid på systemene våre på 99 prosent, men de investeringene som må til for å sikre hundre prosent vil være en kostnad som er utover det man er villig til å investere. Derfor må man alltid planlegge for alternative løsninger.

Heier vet ikke nøyaktig hva det var som forårsaket fiberbruddet. Etter det NRK kjenner til kan det ha vært et tre som har falt over linja, men det kan ikke Heier bekrefte.

– Det sier litt om hvor sårbart det kan være. Og hvor viktig det er at man gjør som i Stranda, der de har en alternativ plan om nettet er nede.

Heier vektlegger at det i de fleste tilfeller er fiberbrudd og ikke batterikapasiteten på nødnettet som fører til at det faller ut. Til tross for dette mener han at det nye nødnettet som kom i 2015 er godt nok. Heier vedgår likevel at det ikke er bra at det i noen tilfeller skal så lite til for å slå ut nødnettet.

– Det er jeg den første til å beklage. Men vi bruker tid og ressurser på å gjøre dette bedre.