– Dessverre må vi innrømme at det er litt dårligere enn i fjor, sier Inger Sjømæling.
Da hadde vi tegna 685 kontrakter. I år er det bare 500. Det er de store industribedriftene, og spesielt innen teknologiske fag, at det svikter. Nedgangen for oljenæringa rammer hardt og går utover evnen og viljen til å ta inn lærlinger.
– Det er rett og slett ikke nok arbeid for bedriftene til å ta inn lærlinger, sier Sjømæling.
Ungdommene har rett på tilbud
Fylkeskommunen er forplikta til å gi ungdommene et faglig tilbud. De har rett på opplæringstilbud og i mangel av lærlingplasser ute i bedriftene oppretter de derfor VG3klasser i flere fag. Videregående skoler må ta ansvare for eleveneog gi dem praktisk opplæring der i stedet for ute i bedriftene.
Dette blir ettårig kurs på skolene i flere av de store faga som for eksempel elektrofag, som de ikke hadde fra før. Det opprettes to klasser i elektro – en i Kristiansund og en klasse på Borgund videregående. Det blir også tilbud innen helse- og omsorgsfag og innen IKT servicefag. Stor interesse for tømrerfag og derfor opprettes klasser i Fræna. Der har så mange meldt seg at det kan bli to klasser.
To klasser blir det også i TIP-fag (industrimekaniker, platesveis, CNC o.l.) – det ene er på plass i Haram og det andre jobber man å få til på Romsdal videregående i Molde.
– Men har fylkeskommunen nå gitt opp å skaffe læreplasser?
– Vi gir aldri opp så det er fortsatt håp, sier Sjømæling. Vi ønsker at bedrifter tar kontakt om de likevel kan ta inn lærlinger. Flere saker er under behandling og hele tida kommer det inn nye, slik at det kan ende opp i flere nye kontrakter, sier hun. Formidlinga avsluttes ikke før 1. november.
– Kan ungdommene uten lærekontrakt sjøl gjøre noe aktivt?
– Ja, det er veldig viktig at de sjøl er offensive og tar kontakt med aktuelle bedrifter. Lag gjerne en CV, ring rundt og det ser vi ofte hjelper. Ikke sitt og vent på at tilbudet skal komme rekendes på ei fjøl. Det er det dårligste alternativet.
