Ønsker ingen naboprat: – Møre og Romsdal er stort nok

Regjeringa har oppfordret fylkene om å ha en naboprat, men en formulering som åpnet for en naboprat med Sogn og Fjordane ble sløyfet av fylkesutvalget i går kveld.

Møre og Romsdal er stort nok, mener fylkesordfører Jon Aasen (Ap).

– Det er saklige vurderinger av hvor stor er Møre og Romsdal. Er vi små at vi ikke kan være alene eller er vi så store at vi kan være alene. Dersom vi er store nok, hvorfor skal vi da gå sammen med noen andre, sier Jon Aasen.

Under debatten i fylkesutvalget ble spørsmålet om en naboprat med Sogn og Fjordane raskt kontret med behovet for en naboprat med Trøndelagsfylkene. Enden på visa ble at hele spørsmålet om naboprat ble tatt ut av forslaget.

– Ikke arrogant

Men regjeringen har oppfordret fylkene om å snakke med sine naboer, og politikere fra Sogn og Fjordane har gitt uttrykk for at de ønsker å ha med Møre og Romsdal i en stor Vestlandsregion. Men fylkesordføreren i Møre og Romsdal avviser at det er arrogant å parkere nabopraten.

– Nei, det er ikke arrogant. Vi har jo hatt naboprat på kammerset. Vi møtes i Vestlandsrådet og vi møtes i samarbeidsrådet for Midt-Norge. Det har vært underhånden samtaler, men det har ikke vært ført protokoll, sier Jon Aasen.

– Vestlandsalternativet er mindre aktuelt

Jon Aasen tror Møre og Romsdal ville ha blitt delt mellom Trøndelag og Vestlandet dersom en storregion hadde blitt tvunget gjennom for 10 år siden. Nå mener fylkesordføreren i Møre og Romsdal at Vestlandsalternativet er et svekket alternativ for hans fylke.

– Dette alternativet er ikke så veldig aktuelt lenger, rett og slett fordi de sterke kreftene der er Rogaland-, Haugesund - og Bergensregionen. Og det er et stykke unna oss. I tillegg er vi blitt sterkere knyttet mot Midt-Norge gjennom en del felles institusjoner. Ikke minst har Høgskolen i Ålesund knyttet seg opp mot NTNU i Trondheim, næringslivet på Sunnmøre er veldig knyttet opp mot forskningsmiljøet på NTNU, sier Jon Aasen.

– Dersom jeg skulle ha stukket fingeren i været og lurt på hvor vinden blåser så tror jeg at dersom vi var blitt tvunget til å gå inn i en storregion i dag og fått valget mellom sør og nord så tror jeg at Møre og Romsdal hadde gått heilt inn i Midt-Norge, sier Aasen.

Kommunereformen

Men hva som skjer med fylkene henger nøye sammen med hva som skjer med kommunereformen. Dersom Møre og Romsdal står igjen med noen få, store kommuner så blir fylkeskommunen fort overflødig.

– Ja, det er jeg selvfølgelig enig i. Får vi veldig få kommuner så er det opplagt at det ikke vil være rom for fylkeskommunen. Men jeg tror ikke det blir resultatet. Det kan fort vise seg at vi får over 300 kommuner i landet, sier Aasen.