NRK Meny
Normal

Ønsker å bli landets yngste Frp-ordfører

– Mange er nok skeptiske til min unge alder, sier Truls Håbakk (24) fra Hareid. Han ønsker å ta over ordførervervet og lokker med avvikling av eiendomsskatten.

Truls Håbakk er ordførerkandidaten til Hareid Frp

Truls Håbakk har sittet i kommunestyret i fire år. Han er nestleder i Hareid Frp og stiller som ordførerkandidat.

Foto: Maria Kristina Vevang / NRK

Valglogo

Truls Håbakk er i dag salgskonsulent hos bakeriselskapet Bakers. Han har sittet i kommunestyret i fire år, men stiller nå som 1.-kandidat på lista til Hareid Frp.

– Jeg er vokst opp på Hareid og har tråkket gjennom alle skolene og i kommunen hele mitt liv.

– Det har skjedd for lite de siste årene og Hareid har stått på stedet hvil, mens det har blomstret i kommunene rundt. De har vel å merke fått litt høy lånegjeld, men vi er de eneste som har innført eiendomsskatten, sier Håbakk.

Avvikling av eiendomsskatten er en av de sakene 24-åringen ønsker å arbeide hardt for å få til.

– Jeg mener det ikke er god politikk at når politikerne ikke klarer å prioritere kommunen sin økonomi, så sender vi fakturaen ut til folket.

Generasjonsskifte

To tredjedeler av dem som vil bli ordførere i kommunestyrevalget er over 50 år, men det er også mange unge politikere som i år kjemper om plassen. Håbakk forteller lokallaget har hatt et generasjonsskifte i forkant av årets valg.

– Det er en god del travere som har gjort en god jobb i mange år, som nå trekker seg litt tilbake. Vi trenger noen som er unge og ambisiøse som tenker langsiktig, har visjoner og vil forme Hareid, og det vil i hvert fall jeg, sier Håbakk.

– Mange er nok skeptiske til min unge alder, men det er jo min vanskelige jobb å prøve å motbevise dem. Austevoll hadde en gang landets yngste Frp-ordfører, så kanskje jeg kan snike meg inn på en tilsvarende liste.

– For mange barneskoler

I dag er det Høyre som styrer i Hareid kommune. Hvis Håbakk blir ordfører, er han klar på hva han ønsker.

– Styrke eldreomsorgen og gode skoler. I dag er det slik at elever på enkelte skoler får bedre undervisning enn på andre skoler.

– Bedre omsorg, bedre skoler. Dårlig økonomi. Hva må kuttes?

– Kommunen har kuttet i flere år. Vi har en del å hente på omstrukturering og vi er villig til å se på endringer i skolestrukturen.

– Hvilke endringer?

– Da er det snakk om mulige nedleggelser. Selv om vi er en liten kommune, så har vi fire barneskoler og vi får ikke nok midler fra sentralt hold til å drifte alle. Det ligger besparelse på å samle elevene, sier Håbakk.