Sløgstad (Stranda sentrum) ca. 1905. Foto: Steinkopf-Wold. Med løyve frå Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.
Her er noko av det avisene i Romsdals amt skreiv om i februar 1905. Stoffet er henta frå Søndmørsposten i Ålesund, Romsdals Budstikke i Molde og Romsdalsposten i Kristiansund. Tekstene er redigerte og varsamt moderniserte for at dei skal bli lettare å lese.
Mykje dårleg vêr
Vêret hadde vore dårleg i januar – i februar vart det endå verre. I februar skriv Søndmørsposten:
Uværet har i natt atter rast; orkanaktig storm og voldsomt høljeregn. Fiskerflåten gikk i går ut, den kom dog ikke så langt at garnene kunne settes.
Tre dagar seinare skriv avisa:
I går storm og styrtregn, i dag kaldt med svære haglbyger. Befolkningen blir rent nedtrykt og motfallen under denne stadige kamp med elementene.
Romsdalsposten i Kristiansund klagar også over vêret:
For alle som skal ta sin næring av sjøen ser det meget trist ut. I mange hjem er det lite av mat, og ikke en skilling å tjene.
Trøysta i Kristiansund er at Vanndamman – vassforsyninga til byen – no er dørgande fulle.
Anna Elisa Frøysadal, f. 1871. Ho var utdanna lærarrinne, og hadde bruk for sykkel i sine fyrste skulepostar. Ho sydde seg ei særskild sykkeldrakt som ho har på seg på biletet. Foto: K. A. Aaning. Med løyve frå Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal.
Ulykke på sjøen
På Averøya tok uvêret også liv, fortel Romsdalsposten:
En trist ulykke hendte søndag innenfor Sveggen, idet Thore Kjørsvik og hans 17 år gamle sønn druknet på tur til hjemmet. En kastevind krenget båten. Thore efterlater seg hustru og syv barn, hvorav flere mindreårige. Finnes der på alminnelige båter noesomhelst redningsredskap i tilfelle kullseiling? Hvis ikke, synes det å være ethvert fornuftig menneskes plikt å ha noe med i båten, som flyter.
Endeleg godvêr
Endeleg kom godvêret, og den 24. februar skriv Søndmørsposten:
Strålende vakkert vær har vi endelig fått etter snart sagt måneders forgjeves venten. Menneskene føler seg som født påny, og håpet om et bra fiske og bedre utkomme har steget, likesom der vil komme ny fart i bygningsarbeidene, som har vært sterkt hemmet under den lange uværsrid.
I en have ved Nørvesund er der allerede kommet reddiker opp, de har sået seg selv. I samme have står krokus i full blomst, og sneklokker er nesten utsprunget.
Båtmotoren
Stormen hadde også vist kor viktig den nye teknologien – motorane – var for fiskeflåten. Frå Bjørnsund fekk amtmannen eit brev om dette:
Torsdag uken før hadde noen små dekksbåter satt torskegarn, men storm og tung sjø gjorde at de ikke fikk trukket dem. Lørdag var været også stygt, men på Nordre Bjørnsund var det en del større motorbåter med sterke maskiner, og man ble enig om å gå ut og forsøke om redskapen kunne berges i land. Fire motorbåter gikk ut og kom tilbake ikke bare med nesten all redskapen, men med en fangst på 300-800 torsk per båt. Samtidig gikk det ut en dekksbåt uten motor, men den fikk fatt i bare noen få garn, fordi den på grunn av stormen lå for tungt i garnene. Fiskerne i Bjørnsund uttaler enstemmig at motor blir nødvendig på enhver dekksbåt, fordi man i storm kan trekke garn langt lenger ut enn med åpen båt, eller med dekksbåt uten motor.
Badeomn
Ny teknologi melder seg også på andre felt. Såleis kan Søndmørsposten fortelje om ein ny type badeomn som blir framvist i Ålesund:
Fordelen er at ovnen kan oppfyres meget hurtig og med svært lite brenne. Med noen ganske få vedpinner kan vann til et bad oppvarmes på 10 minutter. En annen fordel er at den gir lite varme til omgivelsene, derved unngås at badeværelset opphetes til det omtrent er uråd å oppholde seg der. Ovnen vil her i byen bli arbeidet av hr. blikkenslager Henrik Helgesen og forhandlet av hr. P. Dehlin.
Spådommar om jerbane og folketal
Romsdals Budstikke har saksa ein artikkel frå Jernbanebladet: ”Vore jernbaner om 50 år.” Bladet spår at i 1955 vil elektrisk kraft ha avløst dampen som trekkraft:
…og alle prosjekter som synes å ha en slik trang fødsel nu i 1905, er realiserte. Således efterhånden Bergensbanen, Romsdalsbanen, Dovrebanen, Vestlandsbanen, Sognefjordbanen mellem Otta og Luster og Nordlandsbanen til Bodø. Efter utnyttelsen av våre vannfall til drivkraft er all utvandring opphørt og det råder blomstrende velstand. Befolkningen har mer enn fordoblet seg.
Her var bladet vel optimistisk. Det skulle gå 100 år før folketalet i Noreg dobla seg.
I januar 1905 budde det 2 303 595 menneske her i landet. I 1955 var folketalet kome opp i 3 410 726, ein auke på 48 prosent. I februar 2005 er folketalet vel 4 607 000, nokså nøyaktig det dobbelte av folketalet i 1905!
Tømmerkøyring mellom Ormset og Aure om lag 1905. Foto: Hans Ormset. Med løyve frå Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal
Folkemøta særpregar 1905
Det er på denne tida at folkemøta tar til å samle seg i bygdene og byane. Folkemøte som vedtar resolusjonar om forholdet til Sverige og unionen. Kristiansund ser ut til å ha vore blant dei første i landet. Og eit møte som spesielt blir lagt merke til, går føre seg i Vartdalsstranden sokn siste søndagen i februar.
Etter gudstenesta samla kyrkjelyden seg til politisk møte i den fullsette kyrkja, med sokneprest Harald Devold som møteleiar. Devold heldt ei innleiing, fleire tok ordet, og så vedtok dei samrøystes ei fråsegn til Stortinget, underskriven av soknepresten og ordføraren:
Møde af alle partier i Vartdalstranden vedtog enstemmig at bede våre statsmakter at hævde Norges fulde selvstendighed og gjennemføre konsulatsagen nu – komme hva der komme vil!
Også i Kristiansund blir dette lagt merke til, og redaktør Hestnes i Romsdalsposten skriv: ”Føler ikke alle folk i amtet nu trang til å uttale seg?” Og ein utflytta sunnmøring, Alfred B. Andersen i Kristiania, skriv eit ope brev til Søndmørsposten der han takkar sokneprest Harald Devold.
Og jeg gjør det her i bladet, fordi jeg mener der offentlig bør settes finger på det faktum, at De er den eneste prest i Romsdals amt, ja på Vestlandet, som i disse dage har vist, at De ikke bare er prest, men at De også er prest i Norge, at De ikke bare er kongelig norsk embetsmann med de fastsatte embetsplikter, men også norsk følende menneske.
Nu er det overlatt nordpolsfarere, litterater, journalister og jurister å ha ordet; de har talt og skrevet, villet og vunnet. De norske prester sier intet, vil intet, føler intet. Jeg har villet understreke dette fordi det kanskje kan hjelpe en og annen til løsning på det problem: hvorfor den norske kirke i dag har så lite grep i det norske folk. Men ære være unntagelsene, så få de enn er!
Interessert i historiske fotografi?
Besøk heimesida til Fylkesfotoarkivet i Møre og Romsdal