Aldri sett så store bevegelser i nedre del

Geologene ser nå fra dag til dag at Veslemannen flytter seg nedover fjellsida. Hittil i år har den øvre delen bevegd seg 5,6 meter, mens den nedre delen har bevegd seg 1,6 meter.

2.september 2019
29.juni 2018

NVE/NRK

Nedre del av Veslemannen beveger seg nå med den største farten over tid som man har målt noen gang. NVE har hatt rødt farenivå for det rasfarlige partiet siden fredag, og geologene ser nå store bevegelser i partiet.

Gudrun Dreiås Majala (NVE)

Gudrun Majala sier at det nå går jevnlige steinsprang fra partiet.

Foto: Silje Bjerknes / NRK

– Det er mye når man ser hastigheter på opp mot 30 centimeter i døgnhastighet i den øvre og 12 centimeter i den nedre delen, slår geolog Gudrun Majala fast tirsdag morgen.

Nytt ekstremår

I år er alt med Veslemannen ekstremt. Beboerne ble evakuert rekordtidlig, og fjellet reagerer lynraskt på små mengder nedbør.

– Det begynte såpass tidlig i år, med store hastigheter, og vi ser også at det er lite nedbør som skal til før det blir påvirket og skyter fart i hastighetene. Det viser hvor ustabil den er i år sammenlignet med tidligere i år, sier Majala.

Mannen, Breistinden Grafikk over rasfaren.
Foto: NRK

Geologene målte tirsdag morgen bevegelser på 12 centimeter per døgn i den nedre delen. For å illustrere hvor store de hastighetene er så kan man sammenligne med fjoråret. Da målte geologene kun i korte perioder hastigheter her opp mot 8 centimeter. Nå har hastighetene økt i nedre del over lengre tid.

– Nå ser vi en større økning også i nedre del som vitner om at fjellpartiet er veldig ustabilt.

Bilde tatt 2.september 2019. Pilene viser hvordan bevegelsene i partiet er.

Pilene i bildet viser retningen på bevegelsene i det rasfarlige partiet. Spiret beveger seg i en annen retning enn resten av Veslemannen.

Foto: NVE

Nedre del betyr mye for et større skred

Geologene deler Veslemannen inn i to deler. Den øvre delen består av mye oppknust ur. Denne delen har i flere år hatt mye større bevegelser enn den nedre delen. Bare i løpet av august har den øvre delen av Veslemannen bevegd seg mer enn 2,5 meter.

Den nedre delen er fastere fjell og ser ut som et tårn, eller et spir, og har fungert som ei propp som har holdt igjen den øvre delen. Hastigheten på bevegelsene her har mye å si for om man får et stort skred. I år er bevegelsene i den nedre delen større enn man har sett tidligere. I løpet av august har den nedre delen bevegd seg over 0,9 meter.

NVE

På de to bildene, fra før og etter bevegelsene som har vært i august, ser man at den nedre delen, også kalt Spiret, blir presset nedover og løfter seg oppover.

Ser tydelig bevegelsene

På bildene som tas regelmessig av fjellpartiet ser man forflytningen som skjer. Geologene kan nå se forandringene i partiet mange ganger i timen. På radarbildene ser geologene nå tydelige endringer fra bilde til bilde. De har også webkameraer i området.

– Nå har vi et intervall på i underkant av ti minutter. Der kan man nå se det med det blotte øye når man følger med på webkameraene som måler live, sier Majala.

Ikke unaturlig med et skred

Geologene har i flere år sett at nedbør på partiet kan få bevegelsene til å skyte fart. I år ser de at selv uten de store nedbørsmengdene kan bevegelsene akselerere. Bare en millimeter eller to med nedbør kan nå ha mye å si. Det siste døgnet har det ikke kommet regn på fjellpartiet, likevel økte bevegelsene. Dette gjør det vanskelig for geologene å lese Veslemannen. Nå kan store forandringer skje nesten uten forvarsel.

– Vil det nå komme et skred i løpet i løpet av noen dager?

– Det kan vi nesten ikke si noe om. Vi har blitt overrasket over Veslemannen tidligere, så vi må bare følge med og se. Men med så store bevegelser er det ikke unaturlig at det vil komme et skred, sier Majala.

Mannen dagkamera.

Mannen dagkamera.

Partiet blir mindre og mindre

Veslemannen ble i utgangspunktet beregnet til å ha en størrelse på 120.000- 180.000 kubikkmeter. Men mange skred har ført til at en del masse er vekk, og at Veslemannen dermed er blitt mindre. De siste dagene har det også gått mange steinsprang. Med så mye aktivitet i fjellet har NVE prøvd å finne ut hvor mye av Veslemannen som samlet har rast ut.

I midten av august tok de nye dronebilder av partiet. De viser at så mye som 15.000 kubikkmeter steinmasse kan ha rast ut av partiet siden 2015.

Nå skal NVE sammen med andre fagmiljø både i inn- og utland gjøre nye beregninger for hvordan et nytt skredscenario med en litt mindre størrelse vil se ut. Det viktigste for NVE er å få klarlagt om et litt mindre skred kan nå bebyggelse, og om man i fremtiden kan unngå å evakuere beboerne under fjellet.

Ingen vet når det vil komme et ras fra fjellet Mannen, men geologene vet at det vil skje. De fire siste årene har deler av fjellet flyttet seg flere meter!

Ingen vet når det vil komme et ras fra fjellet Mannen, men geologene vet at det vil skje. De fire siste årene har deler av fjellet flyttet seg flere meter!