Nynorskforkjemperne seiret i fylkestinget

Møre og Romsdal fylkeskommune skal fortsatt ha nynorsk som administrasjonsspråk.

Fylkestinget i Møre og Romsdal diskuterer målform

Partiene var delt da fylkestinget vedtok nynorsk som målform

Foto: Trond Vestre / NRK
Trond Vestre
Journalist

Det er klart etter en times lang debatt mandag ettermiddag i fylkestinget som blir holdt i Geiranger. Nynorsktilhengerne vant med 25 mot 22 stemmer.

Under debatten var "alle" på talerstolen. Spørsmålet om hva slags målform Møre og Romsdal fylkeskommune skal har skapt et stort engasjement, og frontene er skarpe.

– Det høres veldig fint ut med språknøytralitet, men språknøytral betyr bokmål. En overgang fra nynorsk til språknøytralitet vil få konsekvenser. Flere vil slutte å bruke det. Et språk opprettholder ikke seg selv. Språk er makt. Språk har alltid vært brukt i frihetskamper. Nynorsk ble brukt i kampen mot danskeveldet og mot kansellispråket. Bokmåsidentiteten er ikke truet. Det er nynorskidentiteten som er truet, sa Gunn Berit Gjerde.

Fylkestinget i Møre og Romsdal diskuterer målform

Mange ville ha ordet da fylkestinget diskuterte hva slags målform Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha

Foto: Trond Vestre / NRK

– Nynorsk har vært mitt hovedspråk under hele oppveksten. Men jeg har ikke noe påtrengende behov for å presse nynorsk på andre. Fylkesrådmannen har selv bekreftet at det er folk som har takket nei til jobb på grunn av kravet om nynorsk. Dette handler om å si nei til forbud mot bokmål, sa Peder Gjerstad (H).

Flere partier var delt

Vedtaket innebærer at det fortsatt skal brukes nynorsk i alle saksframlegg, alle møteprotokoller, årsrapporter og alle overordnede planer. I tillegg: Fylkeskommunens hjemmesider, annonser, utlysninger og publikasjoner.

Når det gjelder andre dokumenter står avdelingene i fylkeskommunen fritt i valget av målform. Alle brev skal besvares på mottakerens målform.

Under debatten var spørsmålet om frihet kontra tvang et sentralt tema. Flere hevdet også at nynorskkravet vil gjøre det vanskeligere å rekruttere ansatte i fylkeskommunen. I fylkestinget var flere av partiene delt da det ble votert over saken.

Forskjellsbehandling

– Jeg har respekt for for at folk ønsker å ha nynorsk, men respekt må ikke gli over i forskjellsbehandling, sa Monica Molvær (H).

– Vi bør videreføre dagens nynorskpraksis. Vi å gjøre et valg. Vi må ha et bevisst forhold til språk. Det er krevende å formulere seg klart og tydelig, men det er det enten en bruker bokmål eller nynorsk, sa Hans Olav Myklebust (FrP).

– 70 prosent av elevene i den videregående skolen i Møre og Romsdal bruker bokmål. Vi har ikke en felles språklig identitet. i tillegg vil en språknøytral målform gjøre rekrutteringa lettere, sa Bjarne Elde (Ap)

– Møtet med nynorsk har vært et behagelig møte

Randi Asbjørnsen

Randi Asbjørnsen (TvP) støttet nynorskkravet i fylkeskommunen.

Foto: Trond Vestre / NRK

Dagens overraskelse kom kanskje fra Randi Asbjørnsen (TvP) som hadde opplevd møtet med fylkeskommunen sin bruk av nynorsk som svært positivt

– Jeg vil faktisk forsvare den nynorsken jeg har møtt i fylkestinget. Dette har vært mitt første møte med nynorsken, og det har vært et behagelig møte. Derfor støtter jeg forslaget om å videreføre bruk av nynorsk, sa Randi Asbjørnsen.

Siste video/lyd

Dei tre siste åra har meir enn 450 alvorleg psykisk sjuke kome seg inn i arbeidslivet.
Dette skjer etter eit aktivt samarbeid mellom NAV og helsevesenet.
Ein ny forskingsrapport viser at pasientane blir friskare av å jobbe.
Ein rakett er kanskje det som skal til for å gjere skuleelevar interesserte i naturfag. 
Elevar på Gjermundnes i Vestnes har utvikla ein rakett som skal få barn og unge til å bli i fyr og flamme.
Nokre som er glade i å boltre seg på kjøkenet er elevane ved Borgund vidaregåande i Ålesund. Dei elskar å bake - og å smake.