- Vi var veldig uenige

Nå kan det bli mulig å skrive både «skole» og «skule» på nynorsk. Det vil si, om Språkrådets rettskrivingsnemnd for nynorsk får som de vil i den nye innstillinga de overleverte til styret i Språkrådet i dag.

- Vi håper og tror at det brede lag av nynorskbrukere vil kjenne seg hjemme i den nye rettskrivningsnorma, sier nemndleder Grete Riise.

Les også:

• Vil ikkje ha Norge på nynorsk
• – Staten har opplagt en jobb å gjøre

Nemnda har abeidet med framlegget siden januar 2010, etter oppdraget fra styret i Språkrådet. Tanker er å få «ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer».

Etter over 30 møter med ulike nynorskbrukere, nesten 500 blogginnlegg og bortimot 80 høyringsuttalelser endelig det ferdige forslaget på plass.

– Enkelt å skrive rett

– Innstillinga er ikke et resultat av enighet, men av grundige diskusjoner og motstridende argument – et kompromiss. Vi har vært veldig uenige om hvordan norma skal se ut, og innspillene både før og under høyringa spriker, forteller Riise.

Les også:

• Vonen er ny språkdirektør

20. mai tar styret i Språkrådet stilling til framlegget, og sender saka til Kulturdepartementet for endelig avgjørelse. det som blir den nye rettskrivinga, skal gjelde fra 1. august 2012.

Her er de viktigste endringene nemnda går inn for:

• Alle ord vert hovudformer, sideformer (klammeformer) forsvinn. Til dømes vert no og nå likeverdige og kan begge brukast i offentleg språk.
• Mindre brukte former som til dømes i-mål (bygdi og fjelli) og former som noe og hennes er tekne ut
• Det vert berre mogleg å ha diftong i ord som køyre og flaum
• Det vert berre mogleg å ha dobbel konsonant i mange ord som til no har hatt sideform med enkel konsonant
• J-en vert valfri i verb som byggje og hokjønnsord som bryggje
• Endring etter høyring