For eit knapt hundreår sidan var elva Eira kjend for stammen sin av storvaksen laks.
Ein gjennomsnittleg fiska laks i Eira var den gongen 12 kilo og blant dei største i verda, men i dag er vekta gjennomsnittleg fire kilo.
Storleiken har vorte redusert til ein tredel i løpet av nokre tiår.
Ingerid Julie Hagen ein av dei ved NINA som har forska på kvifor det har skjedd, og no er den nye rapporten ute.
Den viser at redusert vassføring i elva er årsaka. Laksen har i løpet av få generasjonar tilpassa seg den låge vassføringa og krympa.
Wanda Thoresen med storlaks frå Eira før reguleringane av vassdraget.
Foto: EngelskhusetEllen K. Fagerslett med Eiralaks etter reguleringane av vassdraget, i 2009. Laksen hennes veg 7,5 kilo, som er godt over dagens gjennomsnitt.
Foto: Dag RingstadKenneth B. Eilertsen og Torgeir Fagerslett med Eiralaks i 2020.
Foto: Dag Ringstad– Menneskeskapte endringar
Vassføringa i romsdalselva har nemleg vorte gradvis redusert ved tre ulike kraftutbyggingar.
I rapporten har dei samanlikna vassføring og laksestorleik i same periode. Der kjem det tydeleg fram at storleiken på laksen har minka i takt med vassmengda.
– Dette er eit eksempel på rask evolusjon i ein naturleg bestand, der endringar er drivne fram av menneskeskapte endringar.
Forskar Ingerid Julie Hagen ved NINA.
Foto: Arnstein StaverlokkDet seier forskar Ingerid Julie Hagen, og legg til:
– Og menneskeskapte endringar skjer jo no over nesten alle økosystem i heile verda, men det er likevel vanskeleg å observere det. I denne publikasjonen har vi dokumentert det veldig tydeleg.
Ifølgje forskaren kunne ein finne genmaterialet for å bli smålaks i Eira-bestanden allereie før kraftutbyggingane, men i lågare frekvens.
Det som no har skjedd, er at genet for å bli smålaks har auka. På den måten blir ein større del av bestanden til smålaks, forklarer Hagen.
Trur ikkje dei får tilbake verdas største laks
Kirsti Fagerslett er leiar i Eira elveeigarlag. Ho seier det er godt å få underbygt samanhengen at det er mangel på vatn som gjer at genane til laksen endrar seg.
Ho trur ikkje dei får storlaksen tilbake igjen, med mindre det blir meir vatn.
– Med litt meir vatn kan vi auke bestanden gjennom større gyte og oppvekstareal, seier Kirsti Fagerslett, leiar i Eira elveeigarlag.
Foto: Øyvind Sandnes / NRK– Vassmengda som var tidlegare skal det godt gjerast å få tilbake, men vi kan i alle fall få opp litt. Og forskarane meiner at genane enno ligg der, så storleiken kan kome tilbake. Men den største laksen i verda er eg redd vi ikkje klarer å skryte på oss igjen.
Fagerslett meiner det er viktig at ein held hovudet kaldt, og ikkje berre tenkjer på klima og global oppvarming av kloden.
– Vi må tenkje heile naturmangfaldet. Vi skal forvalte laksen og fleire raudlista artar. Då må vi klare å tenkje på både klima og miljø.
Elva Eira i førre veke.
Foto: Dag Ringstad / NRK– Myndigheitene bestemmer
Det er Statkraft som står bak kraftutbyggingane i Eira.
Seniorspesialist ved miljø i Statkraft, Eirik Bjørkhaug, seier dei er klar over at regulering av vassdraga påverkar miljøet, og at forholda til laks har blitt dårlegare.
– Vi jobbar mykje med å minske negative miljøpåverknadar i vassdrag kor vi er regulantar, seier Eirik Bjørkhaug, seniorspesialist ved miljø i Statkraft.
Foto: Privat– Vi tek omsyn til myndigheitsprosessar. No er konsesjonen revidert, så då er det om lag 30 år til neste gang dette spørsmålet blir tatt opp. Det er myndigheitene som bestemmer om vi skal sleppe minstevassføring i Aura, seier Bjørkhaug.
Statkraft følgjer konsesjonen dei har fått. Dei slepp ikkje inn meir vann enn dei skal, og dei aukar heller ikkje vassføringa, forklarar Bjørkhaug.
No jobbar dei med ein plan for laks i heile Aura-vassdraget.
– Da får vi sett om det er andre tiltak vi kan gjere enn auka vasslipp. For eksempel om ein endrar elveløpet eller jobbar med å gjenopne nokre sideløp. Kanskje kan ein gjere forholda for fisk betre sånn, i staden for minstevassføring.
Bildet av laksefiske i Eira er tatt i august 2017.
Foto: Kirsti Fagerslett