Hopp til innhold

Ny fiskeriavtale mellom Norge og EU

En ny fiskeriavtale mellom Norge og EU ble undertegnet i dag. Avtalen gjelder for 2016.

Ringnot

Eierne av ringnotflåten vet nå hvor mye de kan fiske i EU-sonen.

Foto: Sindre Skrede / NRK

Norge og EU har blitt enige om hvor mye fisk som kan fiskes av fellesbestander og hvordan fiskemulighetene i hverandres soner kan utveksles.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker er godt fornøyd med avtalen.

Foto: Kristian Dugstad / NRK

Jeg er svært fornøyd med at vi har blitt enige med EU om en fiskeriavtale for 2016. EU er en viktig partner for oss på fiskeriområdet, og det har vært konstruktive forhandlinger. Dette betyr at vi fortsetter det tette samarbeidet for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak, sier fiskerminister Elisabeth Aspaker.

Også en av Norges største fiskeriorganisasjoner, Fiskebåt, ser positivt på avtalen.

– Dette er i all hovedsak en balansert og bra avtale. Men Norge og EU er ikke blitt enige om fordelingen av fiskeslaget kolmule. Og avtalen bærer preg av dette, sier styreleder i Fiskebåt, Jonny Berfjord.

EU nærmer seg Norge

Jonny Berfjord

Styreleder i Fiskebåt, Jonny Berfjord.

Foto: Fiskebåt

Fiskeriministeren ser det også som politivt at EU er i ferd med å innføre en felles fiskeripolitikk der det blir forbudt å kaste fisk i havet. Regelverket skal innføres gradvis.

– Dette betyr at EU og Norge kommer nærmere hverandre i sin forvaltningsfilosofi, sier Aspaker.

– Også organisasjonen Fiskebåt legger vekt på det positive i at også EU nå kommer med et utkastforbud, sier Jonny Berfjord til NRK.

Den årlige avtalen mellom Norge og EU er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. Sentralt i dette er forvaltningsplaner for fellesbestandene sild, sei, hyse, rødspette, hvitting og torsk i Nordsjøen.

Forvaltningsplanene er basert på råd fra det internasjonale rådet for havforskning. Norge og EU er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal se på hvilke elementer disse planene bør bestå av. Så skal Norge møte EU med sikte på å etablere nye planer.

Kvotebytte

Et annet viktig element i avtalen er utveksling av fiskemuligheter i hverandres farvann gjennom kvotebytte. Byttebalansen har de siste årene vært utfordring på grunn av høy torskekvote i Barentshavet, og det har vært vanskelig å finne tilstrekkelige og reelle kvoter for norske fiskere i EUs farvann for kvoter interessante for norske fiskere.

– Kolmule er en viktig del av det Norge får fra EU og her foreligger ikke en kyststatsavtale om totalkvote. Det betyr at den endelige utvekslingen av kvoter ikke er helt klar enda, sier Aspaker.

Organisasjonen Fiskebåt beklager at Norge og EU ennå ikke har klart å komme frem til en avtale om fiskeslaget kolmule.

Det var EU som ikke forlenget avtalen som vi hadde på dette området i 2015. Og det er svært beklagelig at partene ikke kom til enighet om dette, sier Berfjord.

Mer enn på lenge

Situasjonen for torsk i Nordsjøen er ifølge forskerne bedre enn på mange år og kvoten er satt til 33 651 tonn. Kvoten til Norge blir 5721 tonn.

Bestanden av nordsjøsild er i god forfatning og kvoten er satt til satt til 518 242 tonn, i tråd med den nye forvaltningsplanen. Den norske kvoten er på 150 290 tonn.

For sei følger partene forvaltningsplanen og kvoten for 2016 er satt til 65 696 tonn. Den norske kvoten er 34 412 tonn.