Klimameldinga varslar eit villare og våtare klima i fylket vårt fram mot 2100.
– Kommunane må gripe fatt i dette på ein systematisk og god måte og finne ut kvar flaskehalsane er og gjere noko med dei, meiner regiondirektør Brigt Samdal i NVE.
– Det hastar, og det er heilt avgjerande at politikarane set seg inn i dette. Og ikkje minst dei som arbeider i administrasjonane må og ha dette i tankane når dei arbeider med arealforvalting og liknande.
For kommunane blir truleg eit slikt arbeid ikkje berre ei politisk og administrativ utfordring, men og ei økonomisk.
Meir til vedlikehald
– Det må vere store nok vedlikehaldsbudsjett, både for å legge til rette slik at vassdraga kan ta unna meir vatn i framtida, og også for eventuelt å kunne rydde opp.
Men Samdal er klar over at vedlikehald er gjerne det kommunane sparer på når det er mangel på pengar.
– Dessverre, men vedlikehald er nødvendig for å starte førebuingane til det veret vi kan vente oss. Då må dimensjonen på røyr aukast, kulvertar må vere større, ei bru må kanskje hevast eller eit elveløp må bli utvida for å kunne ta unna dei framtidige nedbørsmengdene.
Regiondirektøren konkluderer med at gammal infrastruktur ikkje møter krava i framtida.
Må ta tak i probelemet
På fylkesnivå er det fylkesmannen som samordnar beredskapen, men kommunane har ansvaret for sin beredskap.
– Vi må ta dette opp både med den einskilde kommune og også i fylkesberedskapsrådet, slik at vi får ei samla vurdering over situasjonen slik den er i Møre og Romsdal i dag, seier Lodve Solholm.
Han er likevel varsam med å seie at det er manglar og noko som er forsømt her i fylket, og som gjer beredskapen svakare. Likevel ser også fylkesmannen at pengar til vedlikehald ofte er eit salderingsobjekt.
– Men med så klar beskjed om kva som kan kome til å hende, så må kommunane og også fylkeskommunen, ta tak i, utbetre og klargjere den infrastrukturen som dei har ansvar for.