Norges råeste spionskip døpes

Hopp til innhold

Norges nye spionskip koster 1,5 milliarder kroner og skal erstatte forgjengeren «Marjata» som i 19 år har fulgt med på alt som skjer i Barentshavet. Nye Marjata skal som forgjengeren følge den økende russiske aktiviteten i Nordområdene. Denskal blant annet kartlegge hvordan russiske våpensystemer fungerer, hvilke søkemetoder de benytter seg av og finne ut hvilke frekvenser de bruker.

Spionskipet kommer i operativ drift i 2016.

Gudmoren fornøyd

Statsminister Erna Solberg var veldig fornøyd da hun fikk se skipet.

– Det er et flott skip som har høy kvalitet, slik som det pleier å være når det bygges i Møre og Romsdal, sier hun.

– Vi har enorme havområder og da er det viktig at vi følger med på hva andre gjør i Nordområdene.

– En viktig brikke

Generalløytnant Kjell Grandhagen, sjef for Etterretningstjenesten, er også svært fornøyd med det nye fartøyet.

– Nye Marjata vil bli en viktig brikke i videreføringen av E-tjenestens oppdrag i Nordområdene og utgjør en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre Norges informasjonsbehov de neste 30 årene. Dagens fartøy har vært operativt siden 1995 og har nå nådd sin forventede tekniske levetid, sier han.

– Det er derfor gledelig at Stortinget i 2009 bevilget penger til å investere i et nytt etterretningsfartøy. Dette viser at kontinuerlig norsk tilstedeværelse i Nordområdene prioriteres svært høyt.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide var også tilstede i dåpen ved Vard Langsten verft.

– Det er et skip som har bidrat til at vi har en god forståelse for hva som skjer i våre nærområder, det kommer til å være viktig fremover også. Dette er våre viktigste strategiske områder. Vi vil få en forståelse for hva som er normal aktivitet og dermed finne ut hva som er unormalt, sier hun.

Bygget for mer fart

Nye Marjata er både lengre og slankere enn forgjengeren.

– Overgang til konvensjonelt skrog gir økt drivstoffbesparelse, økt hastighet og bedre sjøegenskaper. Åpenbare fordeler, men må også ses i sammenheng med potensialet for et større operasjonsområde, skrev E-tjenesten i en pressemelding.

Skipet er også bygget for mer fart og kan derfor bevege seg hurtig over store områder. I motsetning til det gamle skipet, skal ikke det være helikopter om bord. Det satses heller på nye og mer avanserte radarutstyr og antenneopplegg der landingsplassen kunne vært.

Les også:

Spionfartøyet seiler som «forskningsskip», som betyr at det ikke skal være våpen om bord. Det kan dermed ikke forsvare seg, selv om det har en viktig militær funksjon.