EU vedtok sin «Cirkcular Economy Action Plan» allereie i 2015. Men reglane passerte EU-parlamentet først i førre veke. Målet er å innføre ein kretsløpsøkonomi og inneheld ei rekkje bindande mål på avfallsområdet.
I heile EU og EØS-området skal 70 prosent av alt materialavfall gjenvinnast. For å få til dette må alt avfall sorterast. Noreg har lenge vore i verdstoppen når det gjeld gjenvinning. Men sortering og gjenvinning blir praktisert ulikt i forskjellige deler av landet.
- Les også:
Tekstilar og byggavfall
No skal tekstilar kildesorterast og reglane for usortert matavfall blir innskjerpa. 70 prosent av alt hushaldningsavfall skal materialgjenvinnast og førebuast til ombruk.
– Vi går rett på dette 70-prosentmålet med ein gong. Matavfallet må sorterast ut. Og vi må gripe fatt i det som kjem inn til miljøstasjonane, der det kjem inn mykje byggavfall, seier Hilde Harstad, leiar i Nordmøre Interkommunale renovasjonsselskap.
I dag blir det samla inn mykje avfall som er vanskeleg å gjenvinne. Produkta er svært samansette og det manglar opplegg for å dele produkta opp slik at ein sit att med noko som kan gjenbrukast på ein fornuftig måte.
– Fjørmadrassar er eit slikt eksempel. Der er det utvendige tekstilar, der er skumgummi inni. Så er der metallfjører inni. Det er ofte håplaust å plukke det frå kvarandre. Så no blir det også eit ansvar på produsentane, slik at dei lagar produkt som er mogleg å gjenvinne, seier Harstad.
Les også:
Produsentane får ansvar
Ifølgje organisasjonen «Avfall Norge» er det eit sentralt punkt i dei nye reglane at produkt skal vare lenger og dei skal kunne resirkulerast lettare. EU-kommisjonen har hatt ein ønskje om at produsentane skal ta ansvar for heile kretsløpet frå design til resirkulering. I prosessen har EU arbeidd med minimumskrav til «utvida produsentansvarsordningar».
– No må også produsentane ta ansvar for heile kretsløpet, seier Harstad. Dette gjeld ikkje berre møbelindustrien men også innan elektronikk. I dag er det nesten umogleg å reparere ein TV eller ein mobiltelefon om han vert øydelagd. No vonar eg at vi skal kunne bruke dei varene vi faktisk har lenger enn det som er tilfelle i dag.
Mindre til forbrenning
I dag går mykje av avfallet til forbrenning og dermed som regel til oppvarming gjennom fjernvarme. EU er mindre opptekne av dette.
– Dette er eit litt uklart punkt. For det er viktig å ta vare på energien som ligg i restavfallet. Og det er jo fornuftig å bruke dette til å varme opp husa våre. Men i forskriftene som kjem no handlar det om 70 prosent materialgjenvinning, dermed skal det vere minst mogleg igjen til energiproduksjon i forbrenning, seier Harstad.