Dersom du tviheld på at juletreet skal ut 13. januar så kjem du til å få julekaffien din i halsen no.
Berre ni dagar etter at det store grantreet blei bore inn i stova med høgtid, fauk grana utfor altanen i Nakkegata i Sykkylven i stor fart. Då ville ikkje mora i huset sjå det meir.
– Vi gjer det alltid slik, det fungerer litt mentalhygienisk å få rydda vekk alt som har med jul, kos og sløve dagar å gjere, slik at vi er klar til ny dyst, seier Reidun Idland Velle (46).
Blir kasta frå andre etasje
Årets variant blei hogd i nabolaget, pynta med raude og gullfarga kuler og med glitter frå topp til tå.
Men 2017 fekk det altså ikkje oppleve som familiens samlingspunkt. På formiddagen 1. nyttårsdag tok husets far treet og kasta det så langt han klarte utfor verandaen.
– Dottera vår på 10 år syns det er litt artig å sjå på juletreet som fyk, for det blir bokstavleg talt kasta på hovudet ut, ler Velle.
Les også:
13. januar var ein magisk dato
Tradisjonelt skulle juletreet først inn i stova veslejulaftan, og deretter ut igjen på 20. dag jul, 13. januar. Men stadig fleire utfordrar dei gamle tradisjonane om når og kor lenge juletreet skal stå stivpynta i stova.
Folklorist Eli Hausken ved Universitetsmuseet i Bergen syns det er uproblematisk.
– Dersom tradisjonar ikkje kan endrast, så døyr dei ut. Folk endrar tradisjonane dei har bruk for å endre, og gjer dei til sine eigne. Det har skjedd alltid, seier ho og legg til at det nok høyrest litt rart ut sidan folk flest brukar "tradisjon" om noko som skal vere akkurat slik det var før.
Les også:
Ventar på våren
På kjøkkenbordet heime i Sykkylven er det verken julestjerner eller julegleder å sjå. I staden går Reidun Idland Velle vanlegvis i blomsterbutikken heilt i starten av januar for å hente ein spesiell blomster.
– Eg kjøper gjerne ein hortensia og set på kjøkkenbordet, som ei motvekt, no er det vår! Mannen min og eg er samde om at nok er nok, seier Velle.