Redninga av Viking Sky og Hagland Captain på Hustadvika 23. mars i år er ein av dei mest utfordrande redningsaksjonane i Noregshistoria.
Men no kjem evalueringsrapportane som også peikar på det som ikkje gjekk bra.
Hektisk
Ved Hovudredningssentralen for Sør-Noreg fekk dei ein svært hektisk laurdag på jobb. Dei styrte den store redningsaksjonen der kommunikasjonen gjekk føre seg på mange forskjellige kanalar.
Før naudnettet vart innført, kunne alle snakke saman via VHF-radio (Veldig Høy Frekvens), men no er det fleire naudnettkanalar på land, medan det er VHF til sjøs. Dei private offshorehelikoptera som deltok i Viking Sky, bruker også VHF – medan dei offentlege redningshelikoptera er på naudnettet.
– Naudnettet har gjort ting mykje betre på landsaksjonar. Det er når vi må kommunisere med både land og sjø ved aksjonar nært kysten at dette blir noko komplekst, seier Ståle Jamtli, operativ redningsinspektør ved Hovudredningssentralen Sør-Noreg.
Mangla informasjon
Helse Møre og Romsdal skriv i si evaluering at dei ikkje fekk nok informasjon om passasjerane som blei frakta i skytteltrafikk med helikopter mellom cruiseskipet Viking Sky og land.
– Aksjonen blei handtert veldig bra. Men når vi no skal evaluere, er det viktig å få fram det som kan bli betre. For vår del var eit av momenta at vi fekk for lite informasjon. Dei på bakken visste ikkje om det var skadde i helikoptera som landa, eller berre uskadde, seier Hans-Olav Ose som er beredskapsreiar i Helse Møre og Romsdal.
Dermed måtte Helse Møre og Romsdal vere klare til å takle alt kvar gong eit helikopter landa.
Hovudredningssentralen vedgår at det var fleire enn Helse Møre og Romsdal som følte at dei ikkje fekk den informasjonen dei trengde under aksjonen.
– Dette er ei samansett utfordring, men vi har ikkje eit samband som gjer at land og sjø kan snakke saman, seier Jamtli.
Tungvint system
Det er heller ikkje eit sentralt system i Noreg for å dele informasjon digitalt ved store aksjonar. Dermed sit det folk på forskjellige operasjonssentralar, og alle loggar kvar sine informasjonsbitar basert på det dei snakkar med den andre sentralen om.
– Dersom dei hadde hatt eit digitalt system, så kunne dei utveksla denne informasjonen ved eit tastetrykk. Mykje tid hadde vore spart på det, seier Ståle Jamtli ved Hovudredningssentralen.
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap har starta eit prosjekt som skal sjå på korleis naudetatane og HRS skal kunne dele meir informasjon på tvers mellom kontrollromma.
– Dette vil vere eit tiltak for å betre kommunikasjonen, seier Sigurd Heier, avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.
Han er klar over at alle dei forskjellige kanalane blei ei utfordring under Viking Sky.
– Naudnettet fungerte som det skulle under heile operasjonen, og er eit stort løft for beredskapen. Men det blei likevel krevjande å få eit felles situasjonsbilde for alle involverte på både land, sjø og i lufta, seier Heier.
Det er venta at Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal legge fram ein rapport om Viking Sky-havariet innan november, og Havarikommisjonen skal etter planen publisere sin rapport seinast i mars 2020.