NRK Meny
Normal

Nasjonal dugnad for å fjerne storfesykdommer

TINEs Mastittlaboratoriet i Molde skal kartlegge smittestatus hos alle storfebesetningene i Norge og fjerne virus fra de besetningene som har hatt sykdom.

Liv Sølverød

LEDER: Liv Sølverød er veterinær og leder for Mastittlaboratoriet i Molde, og sier de vil begynne å se resultater om ett til to år. De skal kartlegge landets storfebestander for smittesykdommer og redusere bruken av antibiotika ytterligere.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

– I løpet av ett til to år vil vi begynne å se de første resultatene, for da forventer vi at færre dyr blir syke, sier leder av Mastittlaboratoriet i Molde og veterinær, Liv Sølverød.

I august blir det en felles nasjonal dugnad av landets storfenæringer å redusere utfordringer knyttet til de to vanlige og potensielt alvorlige storfesykdommene.

– Målet med dette her er å gjøre dyrehelsa bedre, gjøre dyrevelferden bedre og redusere behovet for å behandle dyr som har blitt syke, forteller Sølverød.

– Kan redusere kalvedødelighet

De vanligste sykdommene blant storfe er virussykdommer.

Kalv med luftveisinfeksjon

SYK: De vanligste og alvorligste storfesykdommene er lungebetennelse og diare. Dette kan medføre dødsfall blant kalver. Her en kalv med luftveissykdom.

Foto: Thea Klem

– Et av virusene heter BRSV, som lager lungebetennelse. Dette er plagsomt for dyra og det medfører også sekundære bakterieinfeksjoner i tillegg. Det samme er BCoV som gir diare hos storfe, som også er plagsomt, og som er en årsak til kalvedødelighet, sier Sølverød.

I løpet av 20 år har laboratoriet i Molde redusert forbruket av antibiotika til melkeku med langt over 60 prosent.

Sammen med den norske storfenæringen, innenfor melk, kjøtt og avlsorganisasjoner, skal laboratoriet i Molde i flere år fremover teste 20.000 prøver i året av dyrebestander over hele Norge.

– Vi skal kontrollere smittsomme sykdommer og jobbe målbevisst for å redusere den allerede lave bruken av antibiotika vi har i næringen, forteller Sølverød.

Økonomisk betydning for storfebonden

Når prosjektet begynner å få resultater kan norske melkeprodusenter unngå 200-300 millioner kroner i året i tapte inntekter forårsaket av disse sykdommene.

Storfe og smittesykdommer

STORFE: Mastittlaboratoriet i Molde skal i løpet av flere år teste 20.000 prøver i året fra storfebestander over hele Norge.

Foto: Thea Klem

– Friske dyr vil alltid gi bedre tilvekst og bedre produkter, og ikke minst gi en bedre dyrevelferd. Det å slippe å ha sykdom på de dyra som skal produsere mat har en økonomisk betydning for storfebonden. Sykdom koster, å ha syke dyr er en utgift, sier Sølverød.

Går prosjektet som de ønsker vil det bli friskere og mer robuste dyr og antibiotikabruken vil bli redusert enda ytterlige.

– Det som er viktig å få fokus på her er at i Norge bruker vi lite antibiotika og vi jobber hardt for å bruke enda mindre. Det er viktig i et helseperpektiv hos husdyr, men også hos mennesker, legger Sølverød til.