NRK Meny
Normal

Møre og Romsdal blant gjeldsverstingene: – Vil ikke svartmale

Gjeldsbyrden i Kommune-Norge blir stadig større, og mange kommuner vil få problemer med å betjene gjelden om rentene øker. Bekymringsfullt, mener Riksrevisjonen.

Rigmor Brøste Møre og Romsdal

Assisterende fylkesmann Rigmor Brøste i Møre og Romsdal vil ikke svartmale situasjonen selv om mange kommuner er nedtynget i gjeld.

Foto: NRK

De siste ti årene har gjeldsnivået i kommunene økt fra 60 til 76 prosent av inntektene. Det viser Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning som tirsdag ble overlevert Stortinget.

I Møre og Romsdal ligger gjeldsnivået på 90, noe som gjør fylket til et av de verste i landet sammen med Finmark, Troms og Vest-Agder.

– Det er alvorlig, men vi bør ikke svartmale situasjonen. Her er det mange nyanser, med ni kommuner som drar opp gjeldsstatistikken i fylket. Det er ellers de færreste kommunene som har såpass høy belåning, sier assisterende fylkesmann Rigmor Brøste.

Dette er konsekvensene

Ifølge Brøste er gjeldssituasjonen relativt gammelt nytt. Mange av verstingkommunene var like nedtynget for 20 år siden, viser kommunal statistikk.

– Det blir en ond sirkel for mange kommuner når man må bruke såpass mye penger til renter, avdrag, og investeringsprosjekt som regjeringen oppfordrer til. I tillegg må mange ta hensyn til vedlikeholdsetterslep og lignende, sier Brøste.

– Hva blir konsekvensene for kommunene?

Rigmor Brøste

– Det blir lite igjen til å investere i andre ting. Dessuten klarer man ikke å spare opp egenkapital. Jeg vil ikke betegne det som krise, men kommunene har en krevende jobb når økonomien blir stram, sier Rigmor Brøste.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Det blir lite igjen til å investere i andre ting. Dessuten klarer man ikke å spare opp egenkapital. Jeg vil ikke betegne det som krise, men kommunene har en krevende jobb når økonomien blir stram.

Variasjoner

Det er store variasjoner mellom kommuner i gjeldsnivå og evne til å kunne betjene gjelden. Men hver sjette kommune vil få problemer dersom inntektene går ned eller rentene opp, noe som gir grunn til bekymring, mener riksrevisor Per-Kristian Foss.

– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier han.

Disse kommunene har til sammen i underkant av én million innbyggere.

Dårlig informert

Undersøkelsen viser også at de folkevalgte i kommunene med mest gjeld får lite informasjon i sine sentrale styringsdokumenter om gjeldsbelastningen. Nå må regjeringen på banen, mener Riksrevisjonen.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør vurdere om kommunelovens bestemmelser sikrer bærekraftig gjeldsbelastning, sier Foss, som anbefaler at departementet også sørger for at alle kommunestyrene får tilstrekkelig god informasjon.

Ved utgangen av november i fjor hadde kommunene til sammen 400 milliarder kroner i innenlandsk bruttogjeld.