Hopp til innhold

Flere kommuner kan ha misbrukt 22. juli-støtte

– Det er helt uakseptabelt og vil få konsekvenser for kommunene dersom det viser seg at støttepenger for 22. juli-berørte har gått til veibygging eller andre ting de ikke var ment for, sier statssekretær Kjell Erik Øye i Helsedepartementet.

Minnesmerke

130 millioner statlige støttekroner ble delt ut til 160 norske kommuner etter 22. juli. Nå kan flere av midlene være misbrukt. Bildet er fra minnesmerket i Ørsta, og er kun ment som illustrasjon.

Foto: Hans Olav Landsverk

15. januar i år sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut et brev til alle landets fylkesmenn.

Der ble de oppmodet om å gjøre rede for hvordan de ulike kommunene har brukt de statlige støttepengene som skulle gå til psykososialt arbeid og oppfølging av ungdommene som ble berørt av terroraksjonen 22. juli.

Beate Vatndal

Beate Vatndal i den nasjonale støttegruppen etter 22. juli frykter at flere kommuner har misbrukt pengene de fikk tildelt etter tragedien.

Foto: John-André Samuelsen / NRK

Den nasjonale støttegruppen frykter nemlig at mange kommuner har misbrukt sin del av de totalt 130 millioner statlige støttekronene de har mottatt i kjølvannet av tragedien i 2011.

Flere av de 160 aktuelle kommunene har nemlig ikke innbyggere som er berørt av tragedien i 2011.

Markeringer?

– Etter en rekke henvendelser til ulike fylkesmenn har vi fortsatt ikke fått noen konkrete svar på hva pengene har gått til. Da må man vel anta at støttemidlene har gått til helt andre ting enn oppfølging og psykososialt arbeid for de berørte, sier Beate Vatndal i den nasjonale støttegruppa.

Hun trekker frem vestfoldkommunen Larvik som eksempel, og forteller at kommunen fikk 460.000 kroner selv om det ikke bor noen berørte der.

– Vi fikk til svar at noen av pengene hadde blitt brukt til diverse markeringer. Da lurer vi på hva slags markeringer dette er. Ingen av de berørte har hørt om disse i hvert fall.

Larvik kommune: – En del av regnskapet

I Larvik kommune forteller økonomisjef Jon Fonkalsrud at de 460.000 støttekronene ikke er rapportert inn på noen måte.

– Midlene har vært en del av rammetilskuddet, uten krav om rapportering av bruken.

– De har gått inn som en del av regneskapet for 2011. Det var vel i 2011, på slutten av året, at midlene kom? Vi hadde, så vidt jeg vet, én eller to ungdommer fra Larvik knyttet til Utøya som ikke ble skadd.

– 460.000 kroner er jo en betydelig sum. Har denne summen blitt brukt til psykososialt arbeid og oppfølging?

– Vi har ikke hatt noen budsjettregulering inn mot dette. Vi hadde en samlet overskridelse av budsjettene for 2011.

Har støttemidlene blitt brukt til andre ting i kommunen?

– Ja, det er slik med rammetilskudd generelt. Det kan være for å dekke inn en del av tjenestene, alt fra grunnskole til eldreomsorg og helse- og sosialtjenester.

– Så det kan fort være at en mindre eller større del av de 460.000 kronene har blitt brukt til helt andre ting?

– Det kan være situasjonen, ja, bekrefter økonomisjefen i Larvik kommune.

Saken fortsetter under bildet

Utøya

Det er fortsatt mange som trenger hjelp og psykososial oppfølging etter tragedien som krevde 69 liv på Utøya.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Mange sliter

Vatndal i støttegruppen frykter at flere kommuner kan være i eksakt samme situasjon.

– Ja, det er jeg helt sikker på, sier Vatndal, og legger til at situasjonen er trist fordi det ennå er mange ungdommer som ikke får hjelpen de trenger. Enkelte har ikke engang råd til egenandelen hos psykologen.

Vatndal sier flere sliter med konsentrasjons- og søvnvansker. Noen har heller ikke klart å returnere til arbeidsplassen sin.

– Jeg tror situasjonen kunne vært helt annerledes dersom man hadde stilt opp med tilbud på et tidligere tidspunkt, sier representanten for støttegruppen.

– Vil få konsekvenser

Statssekretær Kjell Erik Øie i Helsedepartementet sier de er svært interessert i å undersøke påstandene om feilbruk av støttepengene etter 22. juli.

Støttemidlene ble delt ut til kommunene som såkalte skjønnsmidler istedenfor øremerkede midler, fordi staten ville skysse ut pengene raskest mulig.

Dessuten ønsket man å gi kommunene ansvaret for disponeringen, ettersom de har best kunnskap om hvor det er størst behov i lokalsamfunnet.

Kjell Erik Øie

Statssekretær Kjell Erik Øie i Helsedepartementet understreker at det vil bli konsekvenser, dersom man for eksempel finner ut at enkelt kommuner har brukt pengene til veibygging.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Denne måten stiller likevel mindre krav til rapportering, og det er en ulempe. Det er likevel viktig å understreke at vi la inn et tydelig krav om at disse pengene skulle brukes til oppfølging av de berørte etter 22. juli. Den opplysningen var mottakerne i kommunene klare over, sier Øie.

– Vil det bli sanksjoner overfor kommuner som har misbrukt støtten?

– Først må vi få oversikt over hva som har skjedd, og deretter må vi finne ut hva vi skal gjøre hvis påstandene om misbruk stemmer.

– Det er uansett klart at det er helt uakseptabelt og vil få konsekvenser for kommunene dersom vi finner ut at pengene har blitt brukt til å for eksempel bygge vei, sier statssekretæren.

Fylkesmennene i landet må gjøre rede for pengebruken innen 1. mars.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL