Ber om hjelp til å kartlegge fremmede arter

Seniorrådgiver hos Fylkesmannen, Ola Betten, sier det er et stort problem med fremmede arter.

– Det er et av de største miljøutfordringene i landet. De plantene som vokser der fra før, de blir utkonkurrert, slik som prestekragen og blåklokkene og blir byttet ut med lupiner og andre arter, sier han.

• Hos artsdatabanken.no er det mulig å gå inn å registrere arter og se på kartet hva andre har funnet.

Rask spredning

Planteartene som går under kategorien "fremmede arter", er ofte innført av mennesker til nye områder hvor de ikke har sitt naturlige leveområdet. Noen arter har blitt importert som hageplanter. Andre har spredd seg via jord eller på andre importvarer. Artene som har klart å etablere seg har stor konkurranseevne, lang levetid og reproduserer seg raskt.

Staten har gitt 300.000 kroner til prosjektet for å kartlegge områder. Pengene skal fordeles på kommunene som har søkt om å få bli med. Det er Ålesund, Kristiansund, Molde, Rauma og Sykkylven. Betten sier det er en grei start.

– Det viktigste nå er at vi tester ut metoder i forhold til registrering. Det er et felt vi ikke har jobbet så mye med, så da starter vi litt rolig, sier han.

Les også:

• Fjerner lupiner i verneområder
• Lupiner på ville veier

Vanskelig oppgave

Det er først og fremst kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og kjempespringfrø de ønsker å kartlegge. Kjempebjørnekjeksen og tromsøpalmen ser lik ut. De kan bli to til fire meter høye. Safta til disse plantene kan gi utslett på huda. Kjempespringfrø ble innført fra Himalaya som prydplante i norske hager. Denne planten fortrenger andre planter og dekker skogbunnen.

De håper å få en god oversikt over de verste artene iløpet av sommeren. Men Betten sier det er umulig å bli kvitt alle.

– Vi klarer ikke å rydde ut alle, og det er heller ikke et mål. Men en del av de mest skadelige som ikke har spredd seg så mye, slik som kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø, der kan vi rydde ut en del plasser, sier han.

Satsingsområde

Statens vegvesen har tidligere kartlagt fremmede arter langs veien, og vil fortsette med dette arbeidet, ifølge sjefingeniør Mario- Obrecue- Cardenas.

– Vi varsler kommunene og plotter inn på kartet hos artsobservasjoner.no. Vi prioriterer stamveiene og nasjonale turistveier og det vi rekker av fylkesvegnettet, forklarer han.

Han forteller også at det generelt er mer fokus på biologisk mangfold.

– Det er et av satsingsområdet å bekjempe spredning av fremmede arter. For eksempel må entreprenører fra høsten av skrive under på kontrakt at de ikke skal spre frø via maskiner og liknende, forklarer han.

Les også:

• - På desse er det nesten berre napalm som verkar
• Hagen din kan være på svartelisten

Kontakte kommunen

Folk trenger ikke være redde for å få "plantepolitiet" på døra.

– Vi kommer ikke til å gå inn i hagene til folk. Om folk klarer å holde plantene i hagen, så er det helt fint. Problemet er når man tømmer hageavfall og det sprer seg videre, sier han.

Men han anbefaler folk om å ta kontakt med fagfolk om de ønsker å bli kvitt de fremmede artene.

– Det er veldig mange flinke fagfolk å spørre. Hvis man er i tvil om hvordan man skal fjerne plantene, er mitt tips å spørre om hjelp, forklarer han.

Folk som bor i kommunene som er med i prosjektet, kan melde fra til kommunen om de vet om områder med fremmede arter. Andre kan melde fra til Fylkesmannen.