NRK Meny
Normal

På dette tidspunktet skulle regnet styrte ned

Værvarslingen på Vestlandet sendte ut OBS-varsel om store nedbørsmengder. NVE fulgte opp med varsel om jordskred. Men solen tittet frem og nedbørsmengdene ble minimale.

Lette skyer

Dette bildet er tatt i Langevåg på Sunnmøre tidlig torsdag kveld. På dette tidspunktet skulle regnet styrte ned. Men himmelen var blå og solen skinte.

Foto: Terje Reite / NRK

Mange ventet spent på hvordan været skulle utvikle seg i går. Det er høysesong blant turistene, det var den store utekonserten på jazzfestivalen i Molde og i Ulstein spilte Hødd sin første kamp i Europaligaen i historien.

Værvarslingen for Vestlandet hadde sendt ut OBS-varsel om store nedbørsmengder. Ifølge meldingene kunne det falle opp i 20 millimeter nedbør i løpet av 12 timer.

NVE har også en flomvarslingstjeneste. De sendte også ut varsel om økende vannføring og fare for flom og jordskred.

Utekonsert

De hadde forberedt seg til styrtregn. Men de kunne ta av seg hettene og sydvestene under utekonserten på Romsdalsmuseet i Molde torsdag.

Foto: Roar Strøm / NRK

I Møre og Romsdal stemte ingen av disse varslene. På målestasjonene er det målt maksimalt 6 millimeter nedbør. Flere steder målte langt mindre nedbørsmengder enn dette, hovedtyngden ligger på 3–4 millimeter.

Vi har forståelse for at det kommer reaksjoner. Men vi må nesten ta hensyn til prognosene som vi har å forholde oss til. Vi sendte ut et varsel for Sogn og Fjordane og sørlige del av Møre og Romsdal. Nedbøren kom ikke i store mengder i Møre og Romsdal. Men i Sogn og Fjordane ble det målt opp i 25 millimeter, forteller vakthavende meteorolog Harald Abildsnes til NRK.

I dag rår meteorologene over teknologi som de knapt kunne drømme om for noen år tilbake. Det står en stor værradar på Stad, de benytter seg av satelitteknologi og samarbeidet pågår over landegrensene. Likevel er værvarsling ennå ikke en helt presis vitenskap.

Verken satellittene eller radarene viser været fremover i tid. De viser været slik det nettopp har vært. Og værområdene beveger seg ikke alltid slik prognosene tilsier. Dermed må vi av og til gå ut med et varsel for et litt større område enn det som faktisk blir rammet, sier Abildsnes.

Så været som ble meldt for Møre og Romsdal kom i Sogn og Fjordane?

– Nå er ikke disse fylkesgrensene noen murer som fungerer i forhold til været. Og det er vanskelig å si på forhånd nøyaktig hvor været treffer, sier Abildsnes.

Hødd-Aktobe

Heller ikke på Høddvoll kom styrtregnet. Solen brøt gjennom skydekket under kampen mellom Hødd og Aktobe.

Foto: Arild Pettersen / NRK

Det var altså et OBS-varsel som ble sendt ut, og ikke et varsel om ekstremvær. Dette kan ha ført til at folk har mistolka varselet og trodd at veret skulle bli verre enn slik det faktisk vart.

Vi sende ikke ut noe ekstremvarsel. Dette var et ordinært OBS-varsel. Det betød at folk måtte være oppmerksom på at det lokalt kunne komme store nedbørsmengder. Dette er langt fra et ekstremvarsel, sier Abildsnes. Hva aviser og andre kaller det, det kan ikke vi ta hensyn til, legger han til.

– Er det et problem at folk blander sammen OBS-varsel og ekstremværvarsel?

– Ja, det kan godt hende. Et OBS-varsel betyr bare at det lokalt kan komme noe mer nedbør enn vanlig, sier han. Men nå ble det jo ikke slik i Møre og Romsdal, legger han til.

Torsdag var det mange som planla virksomheten sin ut fra værvarselet. Det var folk som skulle på utekonsert i Molde og det var Europaligakamp på Høddvoll.

Føler dere noe ansvar overfor publikum, arrangører og aktører for eksempel innen turistnæringen, som også har økonomiske interesser knyttet opp mot været?

Jada, vi forsøker jo hele tiden å levere så gode varsel som mulig. Men mange leser jo ikke varslene våre. De ser bare på symbolene for eksempel på Yr. Det kan være lurt å lese tekstvarselet også. Der kan være nyanser som ofte ikke kommer så lett frem via symbolene på værvarslingssidene, sier Abildsnes.

Har værjournalistikken ført til at folk tolker varslene på en annen måte enn før?

Ja, man tolker kanskje prognosene litt for detaljert. Man ser at det varsles nedbør mellom klokka 14 og 15. Og så kommer det ikke noe. Regnet kommer kanskje mellom klokka 18 og 19. Det finnes i dag ikke noen prognoser som er så sikre at de helt presis kan si når og hvor nedbøren kommer, sier Abildsnes. Dette gjelder særlig i bygesituasjoner, legger han til.

Abildsnes forteller at meteorologien er i stadig utvikling. Ny teknologi fører til stadig forbedrede varslingsmetoder.

Det pågår et utviklingsarbeid i retning av at varslene skal bli mer presise. Men man må nok i mange, mang år ta noen forbehold. Og det spørs om man noen gang kommer dit hen at man kan være hundre prosent sikker.

Og til alle de som ble irritert over at varslene ikke slo til torsdag, har Abildsnes en klar melding:

– Man skal vel heller være glad for at det ikke kom så mye nedbør som det ble meldt, sier han. Og noe ekstremvær har vi slett ikke meldt, legger han til.