ORDFØRER: Ola Rognskog håper at en bro over Halsafjorden kan bygges innen 10-15 år.
Foto: Trond Vestre / NRKEn ny økonomisk analyse viser at det kan være lønnsomt for samfunnet å bygge bro over Halsafjorden, før man bygger Bjørnafjordsambandet sør for Bergen.
Per dags dato står sistnevnte høyere på prioriteringslisten i Nasjonal Transportplan.
Det er Andreas Brandtsegg i ingeniørfirmaet Dr. Tech Olav Olsen som har gjennomført analysen.
– Vi har kikket på kostbesparelsen av å bygge Halsafjorden først, før man setter i gang Bjørnafjordutbyggingen. Den læringseffekten man kan ha ved å ha gjennomført en slik kryssing, kan gjøre at man sparer 14–15 prosent av den investeringskostnaden som ligger i Bjørnafjorden, mener han.
– Gunstig beliggende
BRO: En forutsetning for at bygging av Halsafjordbroen er lønnsomt, er at den bygges i Norge.
Foto: LMG Marin / Montasje– Først kom en samlet transportkomite med en klok merknad for Halsafjorden i Nasjonal Transportplan, og nå får vi klare indisier på at det er store gevinster i å se på Halsafjorden som en pilot. Alt dette er gode nyheter for oss, konkluderer ordfører i Halsa kommune, Ola Rognskog.
Han er fornøyd med analysen til Brandtsegg.
– Halsafjorden er gunstig beliggende med tanke på klima og den har et smalere jordspenn enn de øvrige. Det sier seg selv at det er lurt å vinne erfaring der det er enklest, sier han.
Må finne tomt
En forutsetning for at man sparer penger på å bygge Halsafjorden først, er at det bygges lokalt eller nasjonalt. Det er da man kan være sikker på at man får gjenbruk av infrastruktur og sikrer læringsprosessen til den neste krysningen.
– Hvis den ene krysningen blir bygd i Kina og den andre i Sør-Korea, er det begrenset hva du egentlig har hentet inn av kostnader og gjennom læring, forteller Brandtsegg.
Et industriområde som kan bygge et slikt prosjekt er vanskelig å finne, og nå må man starte jakten på et egnet område.
– Det handler om ganske store arealer, og det er ikke mange plasser i landet det er mulig, sier Brandtsegg.
Må bygging av stålbroer bli en industri i Norge?
– Det ligger mest på kontraktstrategiene Vegvesenet går ut på. Jeg tror utenlandske entreprenører må være med på grunn av de store økonomiske risikoene som er innbefattet, sier han.
