NRK Meny
Normal

Med hvit stokk for første gang

Blindeforbundet ville vise seende hvordan det er å være blind. Det ble en helt spesiell opplevelse for dem som turte å prøve.

Cecilie Kjerstad Austerslått

Cecile Kjerstad Austerslått var modig nok til å ta på seg bind for øynene for å oppleve hvordan det er for blinde å ta seg fram bare hjulpet av en hvit stokk.

Foto: Frode Berg / NRK

På rådhusplassen i Ålesund var det i dag mange folk og mange snille, rolige, flinke førerhunder. Blindeforbundet markerte sitt 50-årsjubileum. Det var slett ikke bare blinde til stede. Også flere seende fikk prøve å takle hverdagen som «blind».

Blindeforbundet hadde egen markering på rådhusplassen i Ålesund der folk fikk oppleve litt av hvordan det er å være blind. Det var blant annet noen som fikk bind for øynene og gikk med hvit stokk gjennom en hinderløype. En av dem var Cecilie Kjerstad Austerslått

– Dette var utfordrende

Cecilie Kjerstad Austerslått var en av dem som fikk bind for øynene og en hvit stokk til å hjelpe seg med. Hun gikk nok ikke like stødig og målrettet som hun gjør til vanlig. Men hun klarte seg bra.

'– Det var utfordrende å gå i løypa uten å kunne se noen ting. Men jeg hadde jo sett løypa på forhånd. Det gjør det jo lettere enn for en som er blind. Når jeg kom til noe som sto i veien tenkte jeg at jeg måtte litt til høyre eller litt til venstre.

Hvordan tror du det ville ha vært å ta seg frem i en ukjent by?

– Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Jeg er jo vant med å se. Det hadde vært svært utfordrende å plutselig ikke kunne se, sier Cecilie Kjerstad Austerslått.

Jacob Havsund (t.v.), nestleder for Blindeforbundet i Møre og Romsdal og Cecilie Kjerstad Austerslåt

Jacob Havsund (t.v.), nestleder for Blindeforbundet i Møre og Romsdal og Cecilie Kjerstad Austerslått. Han har gått med hvit stokk siden han ble blind for mange år siden. Hun prøvde for første gang i dag.

Foto: Frode berg / NRK

Måtte lære alt på nytt

Jakob Havnsund vokste opp som seende. Men for noen år siden mistet han synet. Da måtte han lære alt på nytt. Og han finner mye hjelp i den hvite stokken.

– Jeg hadde vært seende tidligere. Og det var vanskelig å ta imot hjelp. Det satt langt inne i starten. Men jeg fant ut at den hvite stokken er en nødvendighet når jeg skal komme meg ut. Den gir meg en sjanse til å være med i samfunnet.

Når Jakob Havnsund tar seg frem, kjenner han godt etter hvordan underlaget er der han går. Ren asfalt kan være vanskelig å tolke. Men straks det finnes en ledelinje i underlaget, er situasjonen en helt annen.

Det vanskeligste er når man kommer til ukjente steder. Og det verste er gjenstander som står i ansiktshøyde. Normalt holder man stokken slik at man finner fortauskanter, hull i vegbanen, skilt og andre ting. Men det som befinner seg i ansiktshøyde er ikke lett å oppdage, sier Havnsund.

– Han driver ikke med vindusshopping

På rådhusplassen i Ålesund er også Nina Frisnes Øyan. Hun er fylkesleder for Blindeforbundet i Sør-Trøndelag. Hun var svaksynt allerede som barn. I begynnelsen ville hun ikke ha førerhund, for hun var redd for hunder.

– Men da jeg var 19 år ble jeg sterkt oppfordret til å prøve. Jeg var kjempeskeptisk med bestemte meg for å prøve. Året etter fikk jeg min første førerhund.

Nine Frisnes Øyan, fylkesleder i Blindeforbundet i Sør-Trøndelag

Nina Frisnes Øyan opprinnelig fra Bud, fylkesleder i Blindeforbundet i Sør-Trøndelag. Her er hun sammen med sin hund Guno.

Foto: Frode Berg / NRK

Til å begynne med syntes hund det var skummelt å gå med førerhund. Hun brukte to år før hun turte å stole på hunden.

– Nå er hunden en svært god ledsager. Han driver for eksempel ikke med vindusshopping slik tobeinte ledsagere ofte har en tendens til å gjøre. Når du er blitt godt kjent med hunden kan du stole på ham.

– Han tenker han er bred og høy

På rådhusplassen i Ålesund har hun med seg hunden Guno. Det er hennes fjerde førerhund. Guno hjelper Nina Frisnes Øyan også å unngå hinder i ansiktshøyde. Hunden er nemlig opplært til å ta hensyn til hinder som ligger lagt høyere enn hundens egen høyde.

Hunden er opplært til å tenke at han er to meter bred og to meter høy. Da blir den av og til stående og lure litt på om han skal prøve å gå under et slikt hinder. Han velger å gå rundt, for han vet at jeg ikke er lav nok til å komme meg under hinderet, forklarer hun.

Av og til kan Guno imidlertid miste konsentrasjonen, spesielt i møte med andre, små hunder. Da har det hendt at Øyan har krasjet i en markise eller lignende.

Førerhund

Golden retriever er mye brukt som førerhund.

Foto: Frode Berg / NRK

– Viktig å ta hensyn

Cecilie Kjerstad Austerslått legger vekt på at det er viktig å ta hensyn til de som er blinde. For de har en utfordring med å ta seg rundt både langs veier, på fortauer, i kjøpesentre og ellers der det er naturlig å ferdes.

– De som er blitt blinde sliter nok. Og jeg tror det er viktig å ta hensyn. Jeg vet at ikke alle er like flinke til å ta hensyn. Selv har jeg en stemor som er blind, og jeg vet at det er mange som ikke tar hensyn når hun for eksempel går på et kjøpesenter.