Hopp til innhold

Må telle niser for å få bestandtall

Nå telles det niser langs norskekysten. Om bifangsten av niser ikke er bærekraftig i forhold til bestanden, så vil ikke USA importere norsk fisk, sier Havforskningsinstituttet.

Kjerringa, Haram

FLYTELLING: Telling av niser og hval blir gjort i et småfly. Her er flyet ved Kjerringa i Haram, hvor det er vanskelig å telle på grunn av vær, strøm og bølgeforhold, sier forsker og toktleder Mario Acquarone.

Foto: Mario Acquarone

– Vi tar ca.3000 niser hvert år i fiskegarn, og det spesielt i breiflabbgarn og torskegarn, forteller forsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet.

Ifølge Havforskningsinstituttet, så mangler det bestandtall på niser i Norge.

– Det er slik at USA forbereder et regelverk, som gjør at de kan begrense import av fisk og fiskeprodukter fra land som har store bifangster av sjøpattedyr, forteller Bjørge.

Norge har derfor gått inn i et stort, internasjonalt samarbeid for å telle niser, både langs norskekysten, i Nordsjøen, rundt de britiske øyer og sørover til Gibraltar.

Alarmer skal redusere bifangsten

I sommer og høst skal Havforskningsinstituttet og Fiskarlaget prøve ut akkustiske alarmer, som kan settes på fiskegarna.

To niser i garnet

FANGA: Ottar Ekremsæter fikk to niser i garnet i Vanylvsfjorden tidligere i år.

Foto: Marius Ekremsæter

– Dette er alarmer som sender, med jamne mellomrom, et lite lydsignal som nisene hører. Det skremmer dem ikke bort, men det gjør at de bruker sin egen ekkolokaliseringsevne slik at de oppdager garnet og unngår å bli fanget, forteller Bjørge.

Ifølge Bjørge har det vist seg at disse alarmene har redusert bifangsten med 85% i andre områder.

– Dette lydsignalet er på en frekvens som er beregnet på niser. Andre arter av hval kan kanskje oppfatte det samme signalet, men det er niser som er et problem når det gjelder bifangst, sier Bjørge.

Estimerte tall er ikke klare

I tillegg til niser, telles det også andre arter av småhval i det vestlige området rundt Jan Mayen, Island og Grønland.

Denne gjengen teller niser

TEAM: Telling av nise blir gjort fra luften. Tina Kesselring (f.v), Mario Acquarone, Roar Engmann og Alessio Maglio har hatt 40 observasjoner utenfor kysten i Møre og Romsdal.

Foto: Mario Acquarone

På norskekysten er prosjektet allerede godt i gang.

– Vi er et team på tre vitenskapelig personell og en pilot, som skal estimere mengde av små sjøpattedyr mellom det vi kaller for norskekysten og Gibraltar, forteller toktleder Mario Acquarone, forsker ved Universitetet i Tromsø.

Flytelling ved kysten i Møre og Romsdal er ferdig, men estimerte tall på niser er ikke klare.

– Vi hadde rundt 40 observasjoner av niser utenfor kysten der, og et par observasjoner av vågehval og krimshval. Vi har bare vært utenfor kysten fordi det er vanskelig å fly inn i fjordene på grunn av fjellene, sier Acquarone.

Telling av hval og niser

OBSERVANT: Om man vil se niser må man være oppmerksom. Her er hvalobservatør Tina Kesselring i gang med tellingen.

Foto: Mario Acquarone

Nisene er flokkdyr, men om man vil ut å lete etter dem må man være oppmerksom sier forskeren.

– De er ikke enkle å se. Nisene kommer opp og bare puster en gang, for så å komme opp igjen et annet sted noen få minutter senere. Når havet er blikkstille, så anbefaler jeg å observere og lytte, for man hører en nise når de kommer opp for å få en pust, forteller forskeren.