– Om noen få minutter kommer bilene fra ferga. Da ønsker vi ikke å stå her, for å si det sånn.
Det sier småbarnsmor Hanne Boksasp Bryn, som sammen med NRKs reporter står på en bygdevei ved Kanestraum som er så smal at to trailere ikke vil kunne passere hverandre.
Her bor det flere mennesker som sier de føler seg isolerte, ettersom de ikke kan bruke hovedveien sin til vanlig ferdsel. Veien er hovedåren for all trafikken som kommer fra fergesambandet Halsa-Kanestraum – ei fjordkryssing som har hatt en voldsom økning de siste årene.
Nå ønsker innbyggerne i området at politikerne ruster opp hovedveien, og legger til rette for både biltrafikk og trygg ferdsel for myke trafikanter. Helst før liv går tapt.
Saken fortsetter under bildet
Avhengig av bil
– Det er litt trist at ungene ikke kan sykle trygt til skolen engang. De må kjøres, og det er ikke til å komme unna at man føler seg isolert når man er såpass avhengig av bil, sier Bryn.
Samtidig er hun klar på at det er på Kanestraum hun ønsker å bo, ettersom hun selv har vokst opp i området. Bryn er ikke utelukkende negativ til den økte biltrafikken, men sier det må legges til rette for de store trafikkmengdene.
Småbarnsfar Kjell Ronny Bergsbakk bor også rett ved hovedveien, og deler Bryn sitt syn. Han tør heller ikke slippe ungene av syne, og må ta bilen fatt hvis de skal på skole eller besøke venner.
– Vi kjører ungene til tross for tilbudet om skolerute. Vi bor midt i en sving, og vil ikke la barna krysse veien når vi vet det er sjåfører som gasser på i 80-sonen for å rekke ferga, sier han.
Håper på snarlig løsning
Bergsbakk venter spent på valget av ny trasè, nå som det fergefrie E39-sambandet skal bygges ut. Halsafjordkryssingen er ett av tre fjordkryssingsprosjekt i fylket som skal realiseres, og nå håper han regjeringen vil innvilge midler til å utbedre veien ved Kanestraum.
Tingvoll-ordfører Peder Aasprong lover at lokalpolitikerne skal jobbe for å få utbedret veien ned mot fergekaia på Kanestraum.
– Uansett om det blir tunnel eller bro over Halsafjorden så vil tilførselsveiene være like. Derfor håper vi disse utbedringene kan komme så fort som mulig, sier Aasprong.