– Norges Bondelag sår, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag høster uten å ta ansvar, sa Listhaug i sitt innlegg fra talerstolen.
Småbrukarlaget skrev i motsetning til Bondelaget ikke under på årets jordbruksavtale. Organisasjonen har nå brutt fem av de seks siste jordbruksforhandlingene, noe landbruksministeren finner uansvarlig.
- Les også:
Uansvarlig
Norges Bondelag ble i mai enige med staten om en jordbruksavtale med en ramme på 400 millioner kroner.
Årets avtale medfører en øke i inntektene for bøndene på 13.000 kroner per årsverk neste år, og en øke i matprisene på omtrent 130 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.
– Jeg er veldig glad for at Norges Bondelag nok en gang har tatt ansvar for næringen. Årets jordbruksavtale sikrer god inntektsvekst for den norske bonden, sa Listhaug.
- Les også:
Stemmer imot
I fjor ble jordbruksavtalen avvist av Stortinget og sendt tilbake til regjeringen. Det skjer ikke i år, men avtalen blir heller ikke enstemmig vedtatt.
SV og Miljøpartiet De Grønne stemmer imot når Stortinget senere onsdag går til votering. Det samme gjør Senterpartiets Per Olaf Lundteigen.
– Dette er et spørsmål for å si fra for å endre måten jordbruksforhandlingene fungerer på. Det er ikke Stortingets vilje at matvaresikkerhet skal svekkes og inntektsforskjellene økes, men det er det som er resultatet, sa Per Olaf Lundteigen (Sp) til NRK 15. juni i år.
- Les også:
Advarte
Senterpartiet aksepterer årets jordbruksavtale og stemmer for. Det samme gjør Arbeiderpartiet, Venstre og KrF.
– Å stemme nei i år ville ha satt forhandlingsinstituttet i fare, mener Arbeiderpartiets Knut Storberget.
Årets avtale innebærer ingen strukturelle endringer av betydning, påpekte Storberget. Han tilføyde at SVs linje ville ha påført det norske systemet for overføringer til landbruket banesår.
– Ap, Sp, KrF og Venstre er egentlig enige med oss i at dette oppgjøret trekker norsk landbruk i feil retning, repliserte SVs Karin Andersen.
Fortsetter
Landbruksminister Sylvi Listhaug oppga tre grunner til at hun er fornøyd med årets avtale.
– Strukturendringene som ble vedtatt i fjor, står ved lag. Vi fjerner tilskudd til pelsdyrfor og målprisøkningen fortsetter å være på vei ned, sa Listhaug.
Hun erkjente at Frps reformiver er større enn årets avtale bærer preg av, men unnskyldte seg med å være statsråd i en mindretallsregjering. Samtidig varslet hun at arbeidet med å omstille norsk landbruk vil fortsette i årene som følger.
Statens opprinnelige tilbud i årets jordbruksforhandlinger var på 90 millioner kroner. Rammen økte til 400 millioner kroner underveis i forhandlingene, blant annet ved at et varslet kutt i overføringene til mellomstore gårdsbruk ble reversert.