Vil ha bedre oversikt over kulturminner

De store brannen de siste ukene har satt nytt fokus på verneverdige kulturminner i hele landet.

Møre og Romsdal går nå i bresjen for å lage en samlet plan over kulturminnene her i fylket.

Prosjektleder Jens Peter Ringstad forteller at mange av kulturminnene på listen har nasjonal verdi og blir fredet eller vernet. Men andre er også viktige i en regional sammenheng. Disse vil han nå at flere skal få bedre oversikt over.

– I likhet med Lærdalsøyra og Flatanger så har vi også tilsvarende med tett trehusbebyggelser og vi har ikke gode planer for sikring overalt, sier Ringstad.

Første i sitt slag

Les hele planen her.

Planen, som er den første i sitt slag, mener Ringstad vil vise frem hvilke verdier fylket sitter på, og hva som er mest verdifullt.

– Hvorfor er det så viktig å ha det på planer?

– Det er viktig for at vi skal være litt forutsigbare. At folk skal vite hva som har spesielt høy verdi slik at det får vern og innsats i forhold til istandsetting og tilskudd, sier han.

Også nyere bygg bør vernes mener Ringstad.

– Det er absolutt fokus på mer frem mot vår tid, så vi oppfordrer til å se litt på det feltet og der har vi en del å spille inn som kan komme på nivå med nasjonal verdi, sier han.

Av moderne kulturminner vil han trekke frem Gjestestova i Molde.

– Molde fikk en av de første distriktshøyskolene i Norge i 1969. Da startet det opp på Gjestestova i Molde.

Kystmeldestasjoner

Den kalde krigen har vi også kulturminner fra i Møre og Romsdal.

– Vi var opptatt av å følge med på skipstrafikken på kysten og derfor ble det bygget kystmeldestasjkoner i et nettverk, På Hammerøya på Bjørnsund, en utenfor Vevang og en ute på Veiholmen på Smøla.

Disse skal man nå ta vare på hvis Ringstad får det som han vil,

– Hvis eierne og kommunene er interessert så vil vi gjerne medvirke til at dette får en plan for å bli ivaretatt og gjort tilgjengelig. Vi vil at folk skal bli kjent med denne historien, sier han.

Mardøla-aksjonen

Men også store begivenheter bør bli vernet. Mardøla-aksjonen er ett av eksemplene Ringstad trekker frem.

– Det var veldig spesielt. Det var da naturvernet begynte å vise seg frem. Om det ikke er så veldig mange fysiske spor, så vil det satt opp minnesmerker som skal markere hvor teltleiren stod disse dramatiske dagene, sier han.

Vil ha innspill

Nå vil Ringstad at flest mulig skal engasjere seg og gi innspill.

– Det er viktig at planen blir best mulig, og at flest mulig er enig eller mener noe om det, sier han.