Verdenskjent kunstner på flyttefot over Moldefjorden

Da man etter hvert ble klar over hvilke kunstneriske verdier som befant den vesle steinhytta på Hjertøya utenfor Molde begynte et møysommelig arbeid med å berge det som stod igjen etter han som betegnes som den moderne kunstens bestefar.

Det er tidligere direktør på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden, Karin Hellandsjø, som leder den kunstneriske flyttesjauen til en og en halv million kroner i samarbeid med Romsdalsmuseet.

– Det har blitt lite søvn de siste nettene mens flyttinga har pågått. Mye har stått på spill og internasjonale eksperter har fulgt den unike flyttesjauen over Moldefjorden med stor interesse. Men vi er sikre på at vi har gjort det eneste rette for å berge inventaret som står igjen etter Kurt Schwitters.

Fikk flere overraskelser i hytta

Flyttinga skulle begynne i september, men da de oppdaget at gipsen Schwitters hadde brukt inneholdt asbest, måtte alt som var infisert av asbest fjernes før flyttinga kunne begynne. Samtidig ga det ekspertene nok en bekreftelse på at de derfor aldri kunne bevart hytta med alt inventaret på Hjertøya.

Nå blir Kurt Schwitters sommerbolig tilgjengelig for alle som vil stikke innom Schwitters-rommet på Romsdalsmuseet.

– Vi mistet en del av gipsen, men vi fant nye skriverier og gjenstander Kurt Schwitters etterlot seg i hytta. Under senga til sønnen Ernst hadde han limt avispapir fra 1936 som er fullt lesbart. "Onkel gi oss brød" stod det på et oppslag. De var blakke og sultne, så det var nok litt humoristisk ment.

Schwitters i Norge

Karin Hellandsjø skriver også en bok om "Schwitters i Norge", som kommer ut til sommeren. I månedsskiftet juni-juli blir det et samling på Hjertøya for spesielt Schwitters-interesserte fra inn- og utland. Hun er prosjektleder for "Schwitters i Norge" og er også ansvarlig for å formidle det han etterlot seg her i landet internasjonalt.

Husene Kurt Schwitters bygde og bodde i kalte han merzbau. I hjembyen Hannover bygde han ett merzbau. Det samme gjorde han på Lysaker i Oslo.

Siste gangen han var på Hjertøya lå han i skjul for nazistene og måtte rømme over til England for å berge livet. Der bygde han også opp et merzbau. Men det er bare hytta på Hjertøya som står igjen. For arkitekter har Schwitters også vært en viktig inspirator.

– Ved å hente ut inventaret fikk vi også se hvordan han har bygd opp ting. Kunstneren klistret opp på vegger og dører papir, billetter, korker og det han fant i fjæra, på reiser og andre steder, sier Karin Hellandsjø.

– Vi har funnet mange nye historier Schwitters, mens noen forblir hemmelige. Det var slik han levde og ville ha det. Jeg har også funnet ut hvem dama, som møter oss i inngangsdøra er, men det vil jeg ikke fortelle før boka kommer ut til sommeren.

Men vi kan i alle fall røpe at den mystiske damen ble med på flyttelasset over Moldefjorden.

Når det nye Romsdalsmuseet åpnes av statsminister Erna Solberg 9. februar neste år får alle muligheten til stikke innom å hilse på Kurt, Helma og Ernst fra Hannover. De bodde i hytta hele sommerhalvåret fra 1930-årene fram til krigen kom.

Steinhytta på Hjertøya

Tilbake på Hjertøya står steinhytta slik den gjorde da Kurt Schwitters rodde over fjorden i 1930 og fortapte seg i dette paradiset midtfjords.

Familien på det vesle gårdsbruket lot den berømte, tyske kunstneren bo der de hadde oppbevart potet og grønnsaker.

Mange av Schwitters' malerier viser også hans inspirasjon for Romsdalsnaturen og menneskene som bor her. Noen av disse blir utstilt i Schwitters-rommet sammen med mye av det andre han etterlot seg i Norge.