Hopp til innhold

Var kun centimeter unna gasseksplosjon på Tjeldbergodden

Equinors rapport etter brannen på Tjeldbergodden avdekker at flere personer kunne ha blitt drept. Kun tilfeldigheter forhindret gasslekkasje som kunne ha ført til eksplosjon.

Brann på Equinor sitt anlegg på Tjeldbergodden.

Slik så det ut da det startet å brenne i et kompressorbygg på Tjeldbergodden i desember 2020.

Foto: Equinor

Svart røyk steg høyt over anlegget til Equinor Tjeldbergodden i Aure onsdag 2. desember 2020. Brannvesenet fikk melding om at det var fare for eksplosjon. 30 ansatte måtte evakueres, flere brannbiler, ambulanser og politi kom til stedet.

SE VIDEO: Her brenner det på Equinor sitt anlegg Tjeldbergodden.

SE VIDEO: Her brenner det på Equinor sitt anlegg Tjeldbergodden.

I dag har Equinor lagt frem granskingsrapporten som slår fast at flere personer som befant seg i nærheten av brannen på anlegget kunne ha blitt drept.

– Det er noe vi må ta lærdom av, sier Lena Skogly, direktør for anlegget på Tjeldbergodden.

Tjeldbergodden, fabrikksjef Lena Skovly ved Equinor tjeldbergodden.

Lena Skogly er direktør for anlegget på Tjeldbergodden.

Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK

Har funnet årsaken til brannen

Man har lenge gått ut ifra at brannen startet i et kompressorbygg og at det var olje i en dampturbin som tok fyr. Nå konkluderer rapporten med at dette var årsaken.

Ifølge rapporten til Equinor økte dampturbinen hastigheten på grunn av en feil i forbindelsen med en avstengingsventil i turbinen. «Ventilen skal stenge seg av selv dersom strømningen skifter retning og dermed stoppe turbinen. Hvis det ikke skjer, skal en ekstra sikkerhetsanordning lukke ventilen. Den 2. desember feilet imidlertid begge løsningene og medførte at dampturbinen fortsatt fikk tilført damp etter at alt tilkoplet utstyr var stoppet», står det i rapporten.

Maskinen spant dermed ut av kontroll.

Dette førte til havari i en kobling mellom dampturbinen og et gir, noe som resulterte i at metalldeler ble slynget ut. En av disse slo hull i en rørlinje med smøreolje til turbingeneratoren. Smøreoljen antente og det startet å brenne.

Turbingeneratoren etter brannen På Tjeldbergodden.

Bildet viser at kobling mellom dampturbinen (til venstre) og giret (til høyre) er borte.

Foto: Equinor

Kunne ha forårsaket gasslekkasje

Rapporten slår også fast at metalldelene kunne ha blitt kastet mot annet utstyr i samme bygg der det ble oppbevart gass.

Dermed kunne det ha oppstått gasslekkasje.

– En metalldel traff veldig i nærheten. En metalldel traff på et ventilratt i stedet for selve ledningen, og hadde den truffet annerledes kunne det blitt en lekkasje, sier Skogly.

En sånn gasslekkasje ville ført til antennelse fordi det allerede var en brann i rommet.

– Og det ville igjen ført til brann og kanskje også en eksplosjon i dette bygget, sier Skogly.

Stengeventilen burde ha vært høyere sikkerhetsklassifisert

I rapporten Equinor nå legger frem viser det seg at stengeventilen som sviktet ikke har vært riktig sikkerhetsklassifisert. Den ble feilaktig klassifisert som «ikke-sikkerhetskritisk» i 2004 og har vært det siden.

Halvannen måned før brannen ble avstengingsventilen reparert. Fordi ventilen var feilklassifisert ble den reparert på Tjeldbergodden i stedet for at turbin-generatoren ble nedstengt.

Equinor sin gransking viser også at dampturbinen ikke burde ha vært plassert i samme bygg som syntesegassanlegget.

– Vi må øke kompetansen på dampturbiner og disse systemene generelt, og rapporten sier at vi må klassifisere og vedlikeholde maskinene på en annen måte enn det vi gjør i dag, sier Skogly.

Politiet og Petroleumstilsynet gransker også saken

Lokalt politi og Kripos er ikke ferdig med sine undersøkelser etter brannen, og har derfor ikke kommet med noen konklusjon enda.

Det samme gjelder Petroleumstilsynet.

– Det er naturlig for oss å se på resultatene fra Equinors granskning og ta det med i bildet, men utover det har vi ingen kommentar til det de har kommet med i dag, det sier pressekontakt Øyvind Midttun.

Har også gransket brannen i Hammerfest

Brann på Melkøya

Brann på Melkøya i september 2020.

Foto: EIRIK SØRENMO PÅSCHE

28. september 2020 brant det i Equinor sitt anlegg i Hammerfest.

Petroliumstilsynet regner brannen på Melkøya som en av de mest alvorlige hendelsene i norsk petroliumshistorie. Granskningen av ulykken viste alvorlige brudd på regelverket.

Rapporten som ble lagt frem onsdag slår fast at selvantennelse i filtrene i turbinluftinntaket på grunn av langvarig, altfor høy temperatur, var årsaken til brannen.

Equinor innrømmer at det har vært for mange hendelser og jobber med å bedre sikkerheten

Leder for landanleggene i Equinor, Grete Birgitte Håland, sier de har satt i gang tiltak for å bedre sikkerheten for alle landanleggene deres. Mangel på kompetanse og formidling av kunnskap ble pekt ut av Petroliumstilsynet som forbedringspunkter i deres rapport i etterkant av brannen på Melkøya. Ifølge Håland har de nå satt i gang ledertrening der 180 ledere kjøres igjennom ledertreningsprogram.

– Vi har hatt for mange hendelser i 2020 det må vi gripe fatt i, det gjør vi og det har vi allerede gjort, sier Håland.

– Vi har også etablert et prosjekt «next step» for landanleggene, da ser vi på hvordan vi kan bedre kvaliteten på å lukke avvik i organisasjonen.

Leder i miljøstiftelsen Bellona Frederic Hauge mener dette er et symptom på inkompetanse og manglende ressurser hos Equinor.

Frederic Hauge

Hauge mener styret i Equinor må gripe inn. Ledelsen har lenge hevdet at vedlikehold ikke har noe med disse ulykkene å gjøre.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

– Equinor framstiller selv at det er enkeltårsaker til ulykken, når det er feil driftspraksis over flere år som er årsaken, og dette har ikke vært risikovurdert, det er dramatisk for ledelsen i Equinor. Det sier Hauge.

Fagforeningene har også kommet med lignende kritikk mot hvordan anlegget har blitt drevet.

– Det er vanskelig å finne arbeidskraft i Hammerfest, dette er noe vi ser mer på å finne løsninger på, sier Håland.