Kriposveteran: – Dette er sentrale element i etterforskningen

Hver eneste morgen under en drapsetterforskning, starter Kripos med et møte hvor det er en diskusjon i full åpenhet om teorier, tanker og muligheter.

Takhøyde hver morgen

Her er det nesten ikke noe som er for drøyt til å lanseres, takhøyden er svært god. Alt som blir sagt på dette møtet, holdes strengt internt, forteller en sentral Kripos-kilde til NRK.

Dette møtet blir av den tidligere krimteknikeren fra Kripos, Per Magne Iversen, betegnet som en helt avgjørende part i en vellykket etterforskning.

– Morgenmøtet er helt avgjørende for det arbeidet Kripos skal utføre. Der kan en etterforsker prøve ut sine teorier, og tankerekker kan samkjøres under stor takhøyde, forteller han til NRK.

Blodsporet forteller

Iversen som nå jobber for norsk politi på andre områder enn Kripos, jobbet med drapsetterforskning i 20 år. Han var blant annet den første i Norge som ble utdannet til å tolke blodspor.

Han forteller at blodspor på åstedet forteller ekspertene mye. Derfor kan eventuelle blodspor på drapsåstedet i Ålesund «snakke» til de drevne etterforskerne. De kan fortelle om hvordan og på hvilken måte den 21 år gamle Anja Weløy Aarseth er drept.

– Ut fra blodsporene kan vi se hvilke mekanismer som ligger bak et drap. Blodsporene kan avsløre hvordan et offer døde, sier Iversen.

Dagslys

Han forteller at drapstidspunktet også er en viktig faktor. Har det skjedd i dagslys på et godt besøkt område, øker mulighetene betraktelig for at noen har sett noe avgjørende.

– Etter det jeg har lest om denne saken, så har det skjedd mens det både var lys og mye folk i nærheten, sier Iversen.

Vil du kontakte NRKs journalister på saken? Send inn tips her, eller ring 03030!

En annen sentral Kripos-kilde forteller at mye av utfordringen i en så tidlig fase ligger i om etterforskningsenheten greier å holde bredden i arbeidet. Det handler om at ingen låser seg opp mot en bestemt teori.

– Tips som for eksempel retter seg mot konkrete navn skal selvsagt sjekkes og jobbes ut, uten at styrken blir svekket i bredden. Kraften må fortsatt rettes ut i hele søkefeltet. For timer, dager og uker må ikke kastes bort på et blindspor.

Det bekrefter Iversen, som legger til at også tekniske spor blir viktig i tiden fremover. Tekniske spor kan ifølge den erfarne etterforskeren, være nesten hva som helst.

– Det kan være ting og elementer som knytter noe sammen, som en person til en handling eller et åsted. På engelsk har vi uttrykket «where two objects meet», det kan vi bruke om tekniske funn og spor. DNA, fiber, maling, kroppsvæsker og hårstrå kan for eksempel være tekniske spor, sier han.

Sender ikke inn alle DNA-prøver

Politiets aksjon for å samle inn DNA-beviser er med årene blitt ren rutine.

Under Baneheiasaken i år 2000 ble dette gjort, og var med å felle de to som ble dømt. Men det er lite sannsynlig at politiet kommer til å teste alle DNA-prøvene de henter inn i forbindelse med avhør rundt drapet på Anja Weløy Aarseth.

–Om 500 vitner melder seg, blir ikke så mange DNA-prøver sendt inn til analyse. Det er drapsmannens DNA politiet først og fremst jakter, ikke et åpenbart vitne, sier han.

I Ålesund har Kripos sendt et særdeles stort og kompetent team av ni etterforskere på plass. Selv om de jobber intenst med å kartlegge hva som har skjedd er det ikke sikkert de til nå har brakt på det rene om det dreier seg om flere en én gjerningsperson.

– Det er nok bare i krimromanene etterforskere kan se på et åsted og si at det er snakk om flere enn én gjerningsperson. Det er i vår verden utelukkende en etterforskning som avdekker at flere har vært implisert i et drap, sier Iversen.

Men han har lagt merke til at politiet ved etterforskningsleder Yngve Skovly i Sunnmøre politidistrikt viser en tøff linje utad, ved å si at den som har drept, skal tas og saken løses.

– Det er veldig tøft gjort å legge lista så høyt, jeg ville ikke gjort det. For skulle ikke saken løse seg, vil et slik utspill møte deg i døra i fremtiden, sier Iversen.