Normal

Aasen: – Jeg forventer at Møre og Romsdal ikke blir en B-region

Kampen for å få flere statlige arbeidsplasser til Møre og Romsdal kan bli krevende, mener flere politikere.

Jon Aasen, Jenny Følling, Solveig Tengesdal og Knut Arild Hareide

Fylkesordføreren i Møre og Romsdal, Jon Aasen (Ap), til venstre, i samtale med KrF-leder Knut Arild Hareide.

Foto: Trond Vestre / NRK

I vår vedtok Stortinget å kutte antall fylker i landet fra 19 til 11. Bakgrunnen for regionreformen som er politisk omstridt, er ønsket om å styrke det fylkeskommunale nivået. Ett av hovedkravene er at flere statlige institusjoner og arbeidsplasser skal flyttes ut til regionene.

Flere av landets fylker er i ferd med å bli slått sammen, enten frivillig eller med tvang, mens Møre og Romsdal har valgt å stå alene.

Konkrete krav

Jon Aasen

Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører i Møre og Romsdal.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Jakten på statlige arbeidsplasser er i gang i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune der målet er 4000 nye jobber, og fylkesordfører Jon Aasen (Ap) stiller konkrete krav når regionreformen trer i kraft fra 2020.

– Jeg forventer at ingen blir B-regioner. Alle regioner skal ha et minimum av statlige institusjoner som hører regionen til. Jeg forventer at Møre og Romsdal får et regionalt forskningsfond som bare er Møre og Romsdal sitt. Jeg forventer at Husbanken får et kontor i Møre og Romsdal, og at NVE er på plass i Møre og Romsdal slik de er andre steder, sier Jon Aasen.

Kamp

Men dette blir neppe noen dans på roser. Kampen om de statlige arbeidsplassene blir knallhard. Møre og Romsdal har valgt å fortsette som eget fylke. Innledningsvis under reformprosessen ville ikke fylkespolitikerne engang prate med nabofylkene.

Når det nye regionkartet er på plass fra 2020 blir Møre og Romsdal den tredje minste regionen i landet.

Muskler

Gunn Berit Gjerde

Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører i Møre og Romsdal.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

– Jeg tror det blir en stor oppgave å få frem at vi har muskler til å betjene næringslivet, styre en interessant videregående skole og ha høgskole- og universitetsplasser. Vi må fortelle resten av landet at vi har styrke nok til å få store oppgaver, og at vi har tenkt å få disse oppgavene.

– Kan Møre og Romsdal bli straffet for å ha valgt og stå alene?

– Jeg har merket holdninga når jeg har vært på Stortinget: dere ønsket ikke å bli noe større, dere vil være små, og derfor kan dere ikke forvente å få noen flere oppgaver. Den holdninga må vi snu, sier Gunn Berit Gjerde.

Krevende

Anders Riise

KS-leder i Møre og Romsdal, Anders Riise (H) tror det blir krevende å kjempe for flere statlige arbeidsplasser.

Foto: Trond Vestre / NRK

KS-lederen i Møre og Romsdal, Anders Riise (H) som både er fylkespolitiker og ordfører i Hareid tror ikke at Møre og Romsdal blir straffet. Men også han tror det blir utfordrende.

– Det tror jeg blir krevende. Vi er den tredje minste regionen i den nye inndelinga, og det betyr at vi må kjempe for hver arbeidsplass. Vi må ikke bare kjempe politisk, men også mot fagetatene som vil vise en uvilje mot å desentralisere og samle dette i de nye regionene.