Sidan 2003 har psykologistudentar ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn fått godkjent utdanninga si i Norge. Men i 2016 endra Helsedirektoratet praksis, og slo fast at studentane ikkje lenger oppfylte krava for å få norsk autorisasjon. Årsaka var at direktoratet oppdaga at tidlegare godkjenningspraksis hadde vore basert på feil grunnlag.
Helseminister Bent Høie (H) seier dei har ønska å bidra til ei løysing som vil gi dei aktuelle studentane moglegheit til å få autorisasjon som psykolog i Norge.
Foto: Berit Roald / NTB scanpixDermed ville dei rundt 200 studentane ved universitetet ikkje få jobbe som psykolog i Noreg. Inger-Lise Bråthen, styremedlem i Psykologiforbundet, blei uteksaminert i 2016, og var i det første kullet som fekk avslag. Uvissa har vore ei belasting for alle dei råka, seier ho.
– Det er som å springe maraton og få tildelt startnummeret undervegs. Forklaringa endrar seg stadig. Det går utover livet og ikkje minst den faglege sjølvtilliten. Saka har fått konsekvensar for mange, både privat og i jobb.
Framleis uklare detaljar
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringa no å etablere eit kvalifiseringsprogram på 14 månader. Forslaget legg opp til eit lønna program med teori og praksis. Dette gjeld for studentane som fullførte, eller starta på masterutdanninga, før godkjenningspraksisen blei endra hausten 2016.
– Vi har strekt oss langt for å få på plass ei avklaring, og eg er glad for å no presentere ei løysing, seier helseminister Bent Høie.
Inger-Lise Bråthen, styremedlem i Psykologiforbundet, blei uteksaminert i 2016, og var i det første kullet som fekk avslag.
Foto: PrivatOpptak til kvalifiseringsprogrammet vil skje i fleire puljar, basert på kva tid kandidatane fullførte utdanninga si. Første pulje kan truleg starte i løpet av hausten 2018. Psykologiforbundet meiner det er bra at ei løysing er under arbeid, men stiller seg kritiske til innhaldet. Tilliten er ganske svekka etter to år i denne situasjonen, seier Bråthen.
– Tidsperspektivet på 14 månadar er overkommeleg. Vi synest likevel det er bortkasta tid og pengar å gjennomføre eit teoretisk løp som vi meiner vi allereie har dekt 90 % av i løpet av studiane ved ELTE.
– Kan forstå frustrasjonen
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H), har forståing for at den lange prosessen har vore utfordrande for studentane i Ungarn.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen (H).
Foto: NRKHo meiner det no er gjort gode vurdering rundt det faglege innhaldet i kvalifiseringsprogrammet. Erlandsen føreset at Helsedirektoratet legg til rette programmet så godt som mogleg.
– Vi veit at det kan vere krevjande å kome opp med eit kvalifiseringsprogram for ei gruppe som har litt ulike utgangspunkt. Det er også uunngåeleg at noko av det faglege innhaldet kan bli oppfatta som repetisjon.
Vurderer søksmål
Men dei rundt 84 studentane som var i starten av utdanningsløpet då endringa trådde i kraft, får ikkje det same tilbodet. I april blei det klart at tidlegare og noverande studentar vil gå til søksmål mot staten for å få lisens og autorisasjon som psykolog i Norge. Bråthen reagerer på at kvalifiseringsprogrammet ikkje gjeld alle studentane.
– Vi kan ikkje godta at studentar som har ei like god utdanning som oss blir sittande igjen på perrongen. Det er ei forskjellsbehandling som ikkje høyrer heime.
Erlandsen seier at dei på dette tidspunktet ikkje ser på ei løysing for desse studentane.
– Nei. Vi er kjend med at bachelorstudentane i psykologi ved ELTE ønskjer å ta del i kvalifiseringsprogrammet. Men dette er eit tiltak for den avgrensa gruppa studentar som starta på masterstudiet før Helsedirektoratet endra praksis, seier ho.
