Kraftig økning i bruken av kraftfôr

Tallet på gårdsbruk går ned og tallet på drøvtyggere går ned. Likevel øker bruken av kraftfôr og det nærmer seg nå 90.000 tonn i Møre og Romsdal forteller salgssjef for kraftfôr i Felleskjøpet i Møre og Romsdal, Svein Aure.

Mye av ta av rett utfor døra!

Forsker Rose Bergslid i NIBIO i Tingvoll har forsket på hvordan bøndene bruker eget utmarksbeite. Det er stadig færre dyr som spiser maten sin fra naturen og det betyr at det står mye uutnyttet beitemark som nå er i ferd med å gro gjen.

– Minst halvparten av bøndene har utmark som de ikke bruker, sier Bergslid. Bøndene skal jo tjene penger for å dekke investeringene sine og da får de mere melk gjen fra dyra ved å gi de kraftfôr, sier forskeren.

Går i gal retning

Melkebonde Kenneth Høyning på Hansgarden på Osmarka i Gjemnes lufter melkekyrne sine hver dag - også om vinteren..

– De skal ut uansett vær og vind, sier økobonden.

Han er bekymret for at stadig flere av kollegaene erstatter egenprodusert fôr med importert fôr, gjerne kraftfôr produsert på soya fra Brasil.

– Jeg mener utviklingen går i gal retning, sier Høyning som mener bøndene i Norge har alle de naturgitte forutsetninger for å produsere mer av fôret til kyrne selv.

Høyning kan tenke seg en landbrukspolitikk som legger mer til rette for det.

Han peker også på utviklinga med større og større fjøs og besetninger og klimaendringer som gjør det vanskeligere å beite med melkekyrne.

– Ungdyr må vi kunne ha ute. Så får vi finne en god løsning for melkekyrne, slik at vi får til et opplegg med fornuftig beiting og i tillegg få fôret dem med så mye egenprodusert og norskprodusert fôr som mulig.