Folkemøta om Karlstad-forliket
Siste dagane i september og første vekene av oktober var bygdene og byane i Romsdals amt prega av dei mange folkemøta om forliket mellom Sverige og Noreg i Karlstad. Unisont ytra desse folkemøta sorg og harme over at dei norske grensefestningane no skulle nedleggjast - dei syntest Noreg hadde gitt altfor mykje etter i forhandlingane.
Kven blir vår nye konge?
I oktober gjekk det sterke rykte - etter kvart meir og meir stadfesta - at den danske prins Carl kom til å bli ny konge i Noreg. I løpet av kort tid hadde mange norske republikanarar skifta standpunkt, noko redaktør Jonas Hestnæs i Romsdalsposten i Kristiansund fann merkeleg:
Større komikk kan vanskelig oppdrives. De innrømmer at republikken er den beste styringsform; republikken passer best med landets kår; republikken er ti ganger billigere enn kongedømme; republikken har det vært arbeidet for i menneskealdre her i landet. Nu kan vi få den i fred og ro, men nu må vi slett ikke ta den, thi vi må ”kjempe oss frem til den,” sier Sars. Som om her ikke har vært kjempet! I sannhet, vi nordmenn må være rare folk. Og i fremtiden får vel også landet den styrelse det fortjener.
Slott i Molde?
Fleire aviser nemner eit rykte om at Molde kan få eit kongeleg slott. Sunnmørsposten formulerer ryktet slik:
En dansk turist, der betegnes som vel indviet, har under en samtale med Aftenpostens korrespondent udtalt at i kredse som staar prins Carl og prinsesse Maud nær, mente man at disse, der er meget formuende, selv vil bygge sig slotte omkring i Norge, saafremt de kom til at flytte hidop som Norges konge og dronning. Deriblandt vilde maaske et af slottene komme til at ligge i Molde.
Efter dette kan vel neppe det republikanske parti paaregne videre støtte fra vor gode naboby.
I 1905 nytta avisene framleis gotisk skrift (fraktur) i det redaksjonelle stoffet, medan annonsane blei trykte med latinske typar (antikva).
Ustyrlege konfirmantar
"Den rene råskap" kallar Sunnmørsposten det byens borgarar må tåle av dei nykonfirmerte:
Ute i gatene gikk de unge kavalerer sammen med sine små damer og bante så det lyste etter. På ”Kaffistova” ble voksne folk likefrem forulempet ved de små konfirmasjonspelotonger som holdt til der nede til langt på kveld. Det var et skrål og et jag uten måte – det var den rene unntagelse å se noen av guttene ta av seg huen mens de oppholdt seg inne i ”Kaffistova” – til det hadde de det altfor travelt med sigarettrøkning. Når de av voksne folk ble tilholdt å legge en demper på bråket eller å holde opp med røkningen – iallfall i det rom hvor det ved oppslag på veggene er forbudt å røke – ble man møtt med geip og grimaser og nesevisheter. Til slutt måtte man likefrem jage de mest skrålende og uforskammede på dør.
Hvem bærer skylden? Hjemmene eller skolen? Eller begge i forening?” spør Sunnmørsposten den 4. oktober 1905.
Martnadstilbod og kroneverdi
Den 7. oktober rapporterer Romsdals Budstikke frå Romsdalsmartnan på Veblungsnes. Her er nokre små utdrag:
Det er atskillig hest fremmøtt, men omsetningen er liten og prisene små. Som priser nevnes 200 kroner for riktig bra dyr; skraphester går for 60 kroner. Totninger og andre østlendinger ser man intet til.
Smørprisene er høye: En krone og sytti øre – ja, opptil en krone og åtti for kiloen. Prisen på høstbære kyr blir oppgitt til mellem 95 og 110 kroner.
Av fornøyelser er det de sedvanlige taskenspillere, kortkunstnere, en 28 tommer høy dame, skytesalong, ingen karusell, men dansesal. Edrueligheten synes å være forholdsvis bra. En mann fra Molde gikk utover Onsums brygge onsdag aften; han var så heldig å kunne holde seg fast til bryggestolpene inntil båt kom og fisket ham opp igjen. Markedet besøkes av nokså mange; især ungdom som er kommet sammmen for å more seg. Fornøyelsene synes å være tynne, men det er vel slik at avvekslingen fra det ensformige liv på gårdene fryder.
Her er det vel på sin plass å seie litt om kroneverdien anno 1905. Ein dagarbeidar på landsbygda som heldt seg sjølv med kosten tente gjennomsnittleg to kroner og tjueein øre dagen. For ei daglønn kunne han såleis kjøpe seg ein kilo smør og nesten ein kilo sauekjøt attåt, for sauekjøtet kosta seksti øre kiloen på Romsdalsmartnan i 1905.
Vil du vite meir om lønnsforholda tidleg på 1900-talet? Slå opp her og finn kapitlet "Sociale forhold".
Underhaldningstilbod
Ein av Noregs mest populære humoristar på denne tida var Olaf Berg frå Steinkjer. Under namnet Martin Kvennavika skreiv han ei rekkje burleske historier om Martin og skuta hans, Survikjekta, og mannskapet om bord. Historiene framførte han for eit talrikt publikum rundt om i landet. Dei er framleis å få i bokform.
Vidundermiddel
fanst då som no. Her er eitt av dei:
Meir historisk dokumentasjon finn du her: Fylkesfotoarkivet: 1905 i Møre og Romsdal