Uenig om dette bygget bør rives eller vernes

Rauma kommune ønsker å rive et gammelt bygg fra krigen i Åndalsnes sentrum for å bygge flyktningboliger. Dette sier fylkeskonservatoren nei til.

Realskolebygget i Rauma kommune

Fylkeskonservatoren ønsker å verne realskolebygget i Rauma kommune, mens ordføreren vil rive og bygge nytt.

Foto: Evy kavli / Åndalsnes Avis
Lars Olav Hustad

Ordfører i Rauma, Lars Olav Hustad, mener fylkeskommunen kom sent på banen.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Rauma kommune har vedtatt å ta imot 15 flyktninger per år fra 2015. Nå har de problemer med å finne boliger.

– Bygget står klart, men nå har det blitt et problem siden fylkeskommunen ønsker å verne det. Det er egentlig bare å få huset klarert som gjenstår før vi kan ta imot flyktninger, sier ordfører i Rauma, Lars Olav Hustad.

Det har lenge vært et problem at mange kommuner sier nei til flere flyktninger. Årsaken er at de skylder på høye kostnader i tilknytning til bosetting, lite tilskudd fra staten og at det er boligmangel.

Les også:

– En del av historien

Jens Peter Ringstad

Arkitekt hos fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal, Jens Peter Ringstad, sier det er uaktuelt å rive realskolebygget for å bygge nye boliger.

Foto: Gunnar Sandvik

Huset det er snakk om ligger midt i Åndalsnes sentrum og ble bygget for å huse tyske soldater. Åndalsnes var et viktig knutepunkt under andre verdenskrig, her hadde man tilgang til både tog og båt.

I tillegg lå det nært flyplassen i Aukra, som på den tiden var den eneste mellom Bergen og Trondheim.

Etter krigen ble bygget brukt som realskole. De siste årene har det stort sett stått tomt, men innimellom vært brukt av lag og foreninger til diverse arrangementer. Jens Peter Ringstad som er arkitekt hos fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal, sier det er viktig å ta vare på bygget.

– Andre verdenskrig er en del av vår historie, og vi ønsker å ta vare på minnene. Rauma kommune var helt unik under krigen, her var det stor aktivitet. Huset forteller en del av denne historien, forklarer Ringstad.

Problemet er riving

Ringstad sier at det ikke er et problem å huse flyktninger der.

– Vi sier ikke nei til at huset tas i bruk av flyktninger. Det vi sier nei til er at huset blir revet og at det kommer nye boliger der, sier han.

Huset har stått tomt lenge, hva ønsker dere skal skje med det?

– Vi håper de kan finne en fornuftig måte å bruke bygget på, noe som passer til bygget. Det kan være bolig, eller andre typer aktiviteter som huset vil kunne tåle og som er forenlig med å ta vare på det, sier han.

Les også:

Krever mye oppussing

Ordføreren på sin side, mener det blir for dyrt å pusse det opp.

– Bygget ble bygget under krigen. Det er veldig slitt og krever mye oppussing. Det vil bli et spørsmål om hvem som skal stå for oppussingen hvis vi ikke får rive og bygge flyktningboliger, sier Hustad.

Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, og det er kommunene selv som bestemmer hvor mange de ønsker å bosette.

Staten gir tilskudd for å dekke kommunale utgifter ved bosetting, for eksempel utbetales det integreringstilskudd som utbetales over fem år.

I 2013 fattet rundt halvparten av norske kommuner vedtak på å ta imot færre flyktninger enn det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber dem om. Kommuner i Møre og Romsdal tar imot ti prosent flere flyktninger i år, men fortsatt mangler 200 plasser.

Les også:

Vanskelig politikk

Nå frykter ordføreren i Rauma at det vil ta tid før de finner andre steder å bosette flyktningene og at det derfor vil bli forsinkelser. Han sier at dette er et godt eksempel på hvor vanskelig det er med flyktningpolitikk for kommunene.

– Det kan se ut som om huset nå blir satt opp på en verneliste av fylkeskonservatoren. I tillegg kan det være at riksantikvaren kommer til å si noe. Det er ikke så lett å drive med kommunepolitikk når det er så mange som har så mye de skulle sagt.

– Dette er et lokalt bygg, så jeg mener Rauma kommune selv burde bestemme over det, sier han.

Siste video/lyd

Dei tre siste åra har meir enn 450 alvorleg psykisk sjuke kome seg inn i arbeidslivet.
Dette skjer etter eit aktivt samarbeid mellom NAV og helsevesenet.
Ein ny forskingsrapport viser at pasientane blir friskare av å jobbe.
Ein rakett er kanskje det som skal til for å gjere skuleelevar interesserte i naturfag. 
Elevar på Gjermundnes i Vestnes har utvikla ein rakett som skal få barn og unge til å bli i fyr og flamme.
Nokre som er glade i å boltre seg på kjøkenet er elevane ved Borgund vidaregåande i Ålesund. Dei elskar å bake - og å smake.