Hopp til innhold

Kommunen valgte å stå alene – nå kan elevene miste skolen

Kommuner som har valgt å stå alene, kan bli satt under økonomisk press i årene som kommer. I sunnmørskommunen Sykkylven kan resultatet bli at barna i bygda Straumgjerde mister skolen de er blitt glad i.

Elever ved Tandstad skule i Sykkylven

Elevene på Tandstad skole liker seg godt på skolen. Men nå kan skolen bli lagt ned.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

– Det er veldig dumt for da må jeg flytte til en annen skole og så mister jeg kanskje vennene mine, sier 4.klassingen Victoria Velle Bay ved Tandstad skole.

Når politikerne i Sykkylven møtes i kommunestyret førstkommende tirsdag kan skolens fremtidige skjebne bli avgjort. Rådmannen har foreslått å legge ned Tandstad skole med 48 elever fordi kommunen mangler penger.

Sykkylven har valgt å fortsette som egen kommune og vil tape seks millioner kroner årlig i 15 år på grunn av det.

– Å legge ned skolen vil rasere bygda vår. Her er det flere bedrifter som går godt. Folk har flyttet til bygda fordi vi har skole og barnehage her, sier en av foreldrene, Elise Kristin Tandstad.

Elevene ved Tandstad skule i Sykkylven

Mehdi Mosavi, Adrian Fet, Luce Erik Holzhey, Victoria Velle Bay og Mary Ann Drabløs.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

Mange har valgt å stå alene

307 kommuner i landet valgte å stå alene da stortingsflertallet tegnet det nye kommunekartet våren 2017. I Aust-Agder, Oppland og Hedmark skjedde det ingen forandringer. I Hordaland har 20 av 33 kommuner valgt å fortsette på egen hånd. De største forandringene skjer i Vestfold der antall kommuner blir halvert.

Men dette har sin pris. For å påvirke kommunene til å slå seg sammen ble det innført økonomiske virkemidler som er svært gunstige for de kommunene som sier ja til sammenslåing før 1.januar 2018. 121 kommuner lot seg friste av gulrøttene som regjeringen kunne tilby.

Blir satt under press

Geir Vinsand

Geir Vinsand i NIVI tror det blir tøft for de kommunene som har valgt å stå alene.

Foto: Trond Vestre / NRK

Men for de kommunene som har valgt å fortsette på egen hånd, kan det bli tøft å få endene til å møtes. De kommunene som har sagt nei til sammenslåing, blir satt under press. Mange av dem merker presset allerede nå i desember.

– Kommuner som står alene må være forberedt på knallharde økonomiske rammer i årene som kommer fordi disse kommunene mister finansiering, sier ressursøkonom Geir Vinsand i analyseselskapet NIVI.

I 2015 og 2016 satt mange av landets kommuner i samtaler og forhandlinger om sammenslåing med nabokommunene. Sykkylven endte opp med to intensjonsavtaler. Men i innbyggerhøringen ble det flertall for å fortsette som egen kommune, og dermed vraket kommunestyret begge avtalene.

En form for tvang

Ordfører i Sykkylven kommune, Odd Jostein Drotninghaug (Sp)

Odd Jostein Drotninghaug (Sp) er ordfører i Sykkylven kommune.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

Nå sitter kommunen igjen med de økonomiske konsekvensene av å stå alene.

– Dette mener jeg blir en form for tvang. Og vi er ingen liten kommune i norsk målestokk. Vi er godt over snittet. Kommuner som fortsatt er mindre enn oss etter å ha slått seg sammen, nyter store økonomiske fordeler. Det er urettferdig, sier ordfører Odd Jostein Drotninghaug (Sp).

– Det er sårt

Foreldre ved Tandstad skule reagerer sterkt på forslaget om å legge ned skolen

Elise Kristin Tandstad og Geir Ove Hustad er foreldre til elever ved Tandstad skule. De frykter konsekvensene dersom skolen blir nedlagt.

Foto: Hans Olav Landsverk / NRK

I klasserommet på Tandstad skule diskuterer foreldrene fremtiden. Stemningen rundt bordet er dyster.

– Jeg synes det er sårt. Ungene er lei seg. Det går utover nattesøvnen, og vi bruker mye tid på å trøste dem. Men det er ikke så lett å forklare dem hvordan ting henger sammen, sier Geir Ove Hustad.