Knallhard kamp om mandatene

Hopp til innhold

I Møre og Romsdal ser det ut til at kampen først og fremst vil stå mellom Jenny Klinge (Sp), Oskar Grimstad (Frp) og Arnulf Goksøyr (H).

Grimstad og Klinge har vært ut og inn av Stortinget på de lokale målingene siden nyttår mens Goksøyr har – med unntak av en måling – vært inne på disse målingene. Dette er målinger med betydelig feilmargin, og resultatet er også avhengig av om de vektes mot 2009-valget eller 2011-valget.

Oskar Grimstad og Jenny Klinge har fire år bak seg på Stortinget og risikerer å miste jobben mens Arnulf Goksøyr som har vært ordfører i Herøy i 10 år, kan åpne et nytt kapittel i sin politiske karriere. Men da må Høyre holde koken helt til mål.

Dette er brutalt. Dette er vinn eller forsvinn. Sannsynligheten er ganske stor for at en av disse tre vil stå igjen som taper.

Stang inn eller stang ut

Det er først og fremst Oskar Grimstad og Jenny Klinge som har presset på seg akkurat nå. Det kan bli stang inn og det kan bli stang ut. For begge to teller hver eneste velger de kan vinne frem til valglokalene stenger mandag.

I perioden 2003–2009 var Møre og Romsdal et utstillingsvindu for Fremskrittspartiet. Toppen ble nådd ved stortingsvalget i 2009 da partiet fikk 27,4 prosent og kapret tre mandat. Senere har det gått tilbake med partiet

Det vil være et slag i ansiktet dersom Fremskrittspartiet blir stående igjen med bare ett mandat i Møre og Romsdal etter dette valget.

Også for Jenny Klinge og Senterpartiet er det mye som står på spill. Bondepartiet som skiftet navn til Senterpartiet i 1959, stilte til valg første gang i 1921. Det har aldri før skjedd at en listetopp fra Møre og Romsdal ikke har klart å komme seg på Stortinget.

Det er ingen Navarsete-effekt å spore i Møre og Romsdal. Jenny Klinge må dra hele lasset selv.

Kampen i sentrum

Men Klinge slåss ikke bare mot Grimstad. Kampen mellom de tre sentrumspartiene kan bli vel så avgjørende.

Dersom Høyre tar tre mandat og Frp berger andremandatet sitt i Møre og Romsdal så betyr det at de tre største partiene stikker av med til sammen sju mandat.

Da er det bare ett distriktsmandat igjen å slåss om. Det blir en kamp mellom sentrumspartiene.

I 2009 kjempet Senterpartiet og KrF en tilsvarende kamp. Det var Senterpartiet som vant, men begge klarte å holde mandatet. Men etter 1945 har det bare skjedd fire ganger at Senterpartiet har vært større enn KrF: 1965, 1969, 1993 og 2009.

KrF og Venstre

Med andre ord knytter det seg også stor spenning til KrF og Venstre. Rigmor Andersen Eide (KrF) trakk et lettelsens sukk da NRK sin måling tirsdag viste hele 11,2 prosent i Møre og Romsdal. Men det ble med det ene sukket. Med avisenes måling lørdag er Eide tilbake i usikkert farvann igjen.

På de tre siste målingene i Møre og Romsdal før 2009-valget fikk KrF over 10 prosent. Men da velgerne hadde sagt sitt, endte KrF opp med bare 8,4 prosents oppslutning og måtte ta til takke med det siste distriktsmandatet i Møre og Romsdal.

Dersom denne historien gjentar seg i årets stortingsvalg, er KrF sitt mandat i Møre og Romsdal usikkert.

Venstre og Pål Farstad har svingt veldig på de lokale målingene. Vi vet ikke helt hvor vi har Venstre. Det er parti med svakt grunnfjell, men som ofte har vist giode evner til å mobilisere og manøvrere, I 1997, 2001 og 2005 kom Venstre sterkt mot slutten av valgkampen, men i 2001 var ikke dette nok til å holde mandatet.

Nasjonalt er Venstre i fremgang på målingene. Denne fremgangen har fortsatt den siste uken. Men de siste lokale målingene viser at Venstre trolig må opp ett nivå for å sikre seg et fast distriktsmandat i Møre og Romsdal. Går det mandatet fløyten kan Venstre komme inn kjøkkenvegen gjennom utjevningsmandatet.

Holder Høyre helt inn?

Årets stortingsvalg kan bli rekordenes valg for Høyre. Partiet har aldri vært størst i Møre og Romsdal, verken i stortingsvalg eller fylkestingsvalg. Rekorden i Møre og Romsdal er 27,0 prosent som Høyre oppnådde ved stortingsvalget i 1981.

Høyre har nesten alltid gått tilbake fra meningsmålinger til valg. Unntaket var stortingsvalget i 2009. Også denne gangen har Høyre opplevd en tilbakegang i løpet av valgkampen, men det har vært et langsomt sig nedover, og ingen velgerflukt.

I Møre og Romsdal ligger Høyre og ruger i underkant av 30 prosent på målingene. Også her har partiet stabilisert seg.

Men Høyre tåler ingen ytterligere nedgang. Grensa for tredjemandatet ligger rundt 28 prosent i Møre og Romsdal. Et knepp ned og stortingsplassen glipper for Arnulf Goksøyr.

Etter 1945 har Høyre alltid hatt lavere oppslutning ved stortingsvalgene i Møre og Romsdal enn på landsplan. Kanskje må denne historiske trenden brytes dersom Høyre skal sikre seg tre mandat i Møre og Romsdal.

Spurten som aldri kom

Mange ventet på at Jens-effekten skulle gi Arbeiderpartiet en sterk sluttspurt. Den kom aldri. Midtvegs i valgkampen kom det riktignok et taktskifte. Det har etter hvert brakt Arbeiderpartiet opp på Høyres nivå på de nasjonale målingene og den siste uken har partiet gått forbi Høyre.

En beregning som pollofpolls.no har gjort viser at det er først den siste uken at Arbeiderpartiet har oppnådd et snittresultat av de lokale målingene i fylkene som er høyere enn Høyre sitt.

Taktskiftet kom for seint og siden har veksten langt på veg stoppet opp for Ap. Det er først og fremst Høyre som har gått tilbake på målingene, men denne tilbakegangen har kommet langsomt.

Det betyr at Arbeiderpartiets tredjekandidat Tove Lise Torve ligger langt bak skjema i kampen for å beholde stortingsplassen sin.

Arbeiderpartiet har ligget 4–6 prosentpoeng under det nivået partiet hadde på tilsvarende målinger i Møre og Romsdal i 2009, og vegen opp til et tredjemandat virker svært lang.

En skjebnestund for SV

For SV handler dette stortingsvalget om en ting: Partiet må klare sperregrensa på 4 prosent. Klarer ikke SV å få en oppslutning på minst fire prosent nasjonalt, får ikke partiet utjevningsmandater og kan bli radert ut av Stortinget.

Derfor er dette stortingsvalget et skjebnevalg for SV.

I Møre og Romsdal må valgkampen ha vært et mareritt for SV. Partiet falt ut av Stortingets Mørebenk i 2009 og har senere ikke vært i nærheten av noe fast mandat i Møre og Romsdal.

I årets stortingsvalg har det gått fra vondt til verre for SV og på den siste målingen er partiet forbigått av Miljøpartiet De Grønne.

Miljøpartiet De Grønne

I moderne tid har det aldri skjedd at andre lister eller partier enn de tradisjonelle partiene har vunnet stortingsmandat i Møre og Romsdal.

Dette skyldes at terskelen for førstemandatet har vært høy. Etter at den nye valgordningen ble innført fra og med stortingsvalget i 2005, er denne terskelen blitt enda høyere.

Trolig må et parti ha over 7,5 prosent i Møre og Romsdal får å sikre seg et fast distriktsmandat. Det er et ganske tøft krav.

Det mest spennende i denne valgkampen har vært Miljøpartiet De Grønnes store fremgang. partiet har gode sjanser til å sikre seg et distriktsmandat i Oslo, men spørsmålet er om de også klarer sperregrensa på 4 prosent.

I Møre og Romsdal har Miljøpartiet De Grønne vært langt unna et distriktsmandat, men klarer de sperregrensa vil dette gi partiet mange utjevningsmandater. Da kan det bli et spenningsmoment om partiet vil kapre et utjevningsmandat i Møre og Romsdal.

Utjevningsmandatet

I valgordningen som ble innført fra og med stortingsvalget i 2005, får fylkene ett utjevningsmandat hver. I 2005 fikk SV utjevningsmandatet i Møre og Romsdal. I 2009 var det Fremskrittspartiet som fikk utjevningsmandatet.

Det er overskuddsstemmene som avgjør om et parti får et utjevningsmandat. Dette er delvis et regnestykke basert på et nasjonalt oppgjør, og delvis er det et regnestykke basert på tallene i de enkelte fylkene.

Men partiene må han en oppslutning på minst 4 prosent på landsbasis for å få utjevningsmandater.

Men oppslutninga i eget fylke er en del av dette regnestykket. Lavere oppslutning i eget fylke betyr at partiet får en lavere restkvotient som igjen svekker sjansen for å kapre et slikt mandat.

Utjevningsmandatene er svært usikre, men det er ikke bingo hvor disse mandatene ender slik enkelte har hevdet.