For tre år siden flyttet Anita Robertsen Steen fra Trondheim til Molde. Siden har hun ikke sett seg tilbake, og trives i byen mellom fjord og fjell. Nå ønsker hun å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.
– Jeg har selv slitt en del med hvordan samfunnet er bygd opp, og derfor engasjerer jeg meg veldig i å få til en forandring. Jeg syns ikke folk skal oppleve det jeg har gjort, og enda vet jeg at det er folk som har det mye verre.
Ved siden av politikken har 24-åringen jobbet i omsorgstjenesten. Til høsten skal hun ta opp fag for å studere videre.
– Jeg vet jeg alltid kommer til å jobbe med mennesker og ønsker å gå nærmere inn på sosialantropologi for å lete etter svar på hvorfor ting er som de er i dag.
Se Liberalistenes partiprogram her.
Hva er din hjertesak- og hvorfor?
– Narkotikapolitikken er noe som har stått meg nært lenge og som jeg ønsker å forandre. Grunnen til det er at jeg har mye narkotika i nære relasjoner, både misbruk og bruk.
– I dag blir narkotikere straffet istedenfor å bli hjulpet. De blir heller satt i fengsel og får bøter for ødelagte vandelsattester og kommer seg aldri videre. Jeg vet om folk som har ruset seg for fire år tilbake i tid og som ikke kommer seg dit de vil i arbeidslivet fordi det alltid henger igjen. Jeg er mer for den biten hvor du hjelper istedenfor å straffe mennesker.
– Straff hjelper ikke, da hadde vi ikke vært på toppen i overdosestatistikken. Vi skubber folk på utsiden av samfunnet og der blir de hvis ingen snakker for dem.
Hvorfor bør du få en plass på Mørebenken?
– Jeg er ærlig og opptatt av at mennesker som ellers ikke har en stemme skal bli hørt. Jeg ønsker ikke å sitte på Stortinget for å få gjennom ting jeg selv vil, for så å få leve på godene av det. Jeg vil ta med meg erfaringer fra gata og inn på Stortinget.
Hva inspirerer deg?
– Jeg blir inspirert av andre menneskene jeg møter i hverdagen. Det er de vanskeligstilte som ofte sjokkerer meg med hvordan de klare å komme seg gjennom en hverdag som i utgangspunktet er veldig tøff. De har ofte ikke mye annet enn jobben, og klarer likevel å komme seg gjennom livet.
