NRK Meny
Normal

Er det lov å plystre i begravelse?

Olav Blakstad stoler mer på plystringen sin enn sangstemmen. Derfor plystrer han gjerne til salmene under gudstjeneste. Men kan han gjøre det når det er begravelse?

Olav Blakstad plystrer

Hør Blakstad plystre sin favorittsang «O Store Gud» her.

Når Olav Blakstad vokste opp var det synd å plystre, og å plystre i kirka var i alle fall en styggedom.

– Det var synd å plystre da jeg var liten. Da ble det regn. Og det var ikke stuerent. Det var slikt en kun kunne gjøre når en var alene, forteller Blakstad.

Hjemme fikk han beskjed om å ikke plystre om det kom kristne på besøk. Plystring var i samme kategorien som kortspill, dansing eller trekkspillmusikk.

Usikker på plystring i begravelse

Selv om han egentlig ble opplært til å ikke gjøre det, så likte Blakstad å plystre, og har fortsatt med plystringen.

– Jeg plystrer når jeg konsentrerer meg eller trives med det jeg gjør på, sier han.

Men en plass er han usikker på om det er greit å plystre.

– I begravelse – der er jeg litt usikker, sier han.

– Der bare plystrer jeg inni meg selv, men av og til så kommer det ut.

Grunnen til at han gjør det er ifølge ham selv at han da får delta.

– Kan du ikke bare synge?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg har ikke sangstemme, sier han.

Derfor tyr han til plystringen. Det har ført til reaksjoner.

– Det har hendt seg at jeg har fått noen blikk fra eldre damer, humrer han.

Blakstad følte det var et så stort dilemma at han la ut spørsmålet på Facebook. Og der var reaksjonene kun positive. I tillegg spurte Blakstad en prest.

– Da fikk jeg tilbakemelding på at plystringen min var velsignet av presten, humrer Blakstad.

Delte meninger om plystring

På butikken i Sykkylven er det mange som mener at plystring er greit.

– Jeg synes man godt kan plystre. Det viser at man deltar og har engasjement. Det er musikk det også, sier Lise Rotnes.

Anne Beate Lillestøl er helt enig.

– Jeg synes det er helt greit, så lenge man plystrer fint, sier hun.

Men Solveig Hole derimot synes det er en uting.

– Det synes jeg ikke passer seg, sier Solveig Hole.

– Jeg hadde nok snudd meg og sett på vedkommende.

– Gudstjenesten er en dialog

Nils Beite

Nils Beite har vært prest i Vestnes og sogneprest i Stordal.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

Nils Beite er pensjonert prest og vært med på det meste i kirka. Men plystring har han aldri opplevd.

– Det virker kanskje litt rart med det samme, men det er jo slik at en begravelse er en handling i kirka med en gudstjeneste, og der skal vi uttrykke vår tro på Gud og Jesus Kristus. Det er viktig å holde frem at en gudstjeneste er en dialog og derfor er det jo flott at folk deltar, slik som Blakstad gjør med sin plystring, sier han.

Han mener at man i gudstjenesten hører Guds ord gjennom salmene og bønnen.

– Og så er det gjennom tilbedelsen at man gir et svar. Dersom en da føler at en ikke kan svare, ved for eksempel å synge, så må man jo finne en måte å gi et svar, og om man gjør det på en følsom og fin måte så ville ikke jeg ha nektet plystring som et slikt svar, forklarer han.

I gravferdsloven står det mye om hvordan man skal oppføre seg i begravelser, men det står ingenting om plystring.

– Det utvikler seg hvordan man oppfører seg og hva som er lov i kirken. Hadde vi vært i Afrika hadde det ikke vært unaturlig at man danset, i begravelse, så dette har også med kultur å gjøre, sier han.

Plystrer ikke i alle begravelser

Blakstad er fornøyd med at de fleste mener at plystringen hans i kirken er greit. Men det er ikke hver begravelse han plystrer i. Han mener at det må vurderes fra gang til gang.

– Jeg plystrer kun når det er folk jeg kjenner godt. Hvis vedkommende som ligger i kista var religiøs, da plystrer jeg ikke, sier han.