I åkrene i sunnmørsbygda letes det etter saftige jordbær mens sola skinner. Men en liten skapning stikker store kjepper i hjulene for jordbærbøndene.
– Jeg er fortvilt. Omtrent 50 % av avlingen er borte i år. Jordbærsnutebillen har vært her i 50 år, men den har vært her mer og mer de siste åtte til ti årene, sier Peter Arne Døving. Han er en av mange bærdyrkere som er fortvilet.
Valldalbær fra vel 20 dyrkere dekker nesten halve markedet for jordbær til saft- og syltetøyindustrien her i landet. Før var produksjonen rundt 600 tonn samlet fra dyrkerne i Valldal, men nå regner de med å komme ned på mellom 200 og 300 tonn.
Den lille billen på tre millimeter slår til under blomstringen av jordbærplantene, biter av knoppene når den legger egg og kan gnage seg gjennom knopper og blad.
– En bille legger mellom 20 og 30 egg. Er her en million biller, så er det 20 millioner neste år og så blir det mer og mer, sier Døving.
– Mange blir motløse
Tillitsvalgt i Norges Bondelag Audun Skjervøy er jordbærbonde i Valldal og grønttalsperson i Møre og Romsdal Bondelag.
– Det er folk som har gitt seg og produsentmiljøet i Valldal har krympa. Dette har ikke bare med jordbærsnutebillen å gjøre, men vi står uten verktøy i kampen mot den. Mange blir motløse når billen stikker av med opp til to tredeler av avlingen, sier han.
I Valldal regner mange med en halvering av inntekten på grunn av jordbærsnutebillen. Den vesle billen skaper ikke bare problem i Møre og Romsdal. Også i Innlandet og i Trøndelag har insektene gjort stor skade i sommer, ifølge rådgiver for Norsk Landbruksrådgiving Aksel Døving.
– Det var veldig varmt i starten av juni og jordbærsnutebillen er aktiv når det er varmt. Det får betydning for sesongen når de første og største bærene blir tatt.
På jakt etter nye tiltak
Insektforsker Atle Wibe som jobber ved Norsk senter for økologisk landbruk på Tingvoll mener bruk av kjemiske sprøytemidler mot biller og sopparter gjennom mange år er årsaken til problemene.
– Jorbærsnutebillen blir resistent mot midlene. Den som har overlevd sprøytebehandlinga klarer å formere seg og videreføre de genene som gjør at de klarer å overleve.
– Det er få virkemidler som er gode, men vi har prøvd å bruke insektfeller som er tilsatt duftstoffet feromon. Det har hatt en hvis effekt. I tillegg har vi forsøkt å gjerde inn jordbærfelt med innsektnett, sier Wibe.
Aksel Døving i Norsk Landbruksrådgiving er optimistisk. For selv om det foreløpig ikke er noen tiltak som er gode nok, pågår det ny forskning hele tida.
– Vi håper forskningen kan gi noen svar. Det er jo stor interesse for norske bær.
- Les også: