NRK Meny
Normal

– Jeg er helt overlatt til meg selv og veldig redd

CHARLES DE GAULLE (NRK): To av barna er blitt syke, og åttebarnsmoren Simreth Wolbgeber forteller at det begynner å tære på kreftene å bo på en flyplass.

En asylsøker fra Eritrea med åtte barn har måtte bo mer enn en uke på en flyplass i Frankrike etter at hun ble sendt ut av Norge. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener dette viser hvor uverdig asylsøkere blir behandlet og beskriver det hele som et svarteper-spill mellom europeiske land.

Familien på ni prøver å gjøre det beste de kan utav situasjonen på Charled De Gaulle

Familien Wolbgeber på ni prøver å gjøre det beste ut av situasjonen på Charles de Gaulle.

Foto: Liv Berit Gilberg / NRK
Feven, Martha og Evenezer

Feven, Martha og Evenezer på fire måneder.

Foto: Liv Berit Gilberg / NRK
Temesgen sover

Temesgen sover på ventebenkene på flyplassen.

Foto: Liv Berit Gilberg / NRK

På Charles De Gaulles haster reisende forbi. Over høyttaleranlegget er det en evig strøm av etterlysninger av passasjerer og oppfordringer om å ikke la bagasjen stå ubevoktet. Midt i det hele sitter åttebarnsmoren Simreth Wolbgeber på åttende dagen med to syke barn.

Les også: Mor med åtte barn har budd på flyplass i ei veke


Les også: Krev svar frå Stortinget om flyplassfamilien

Når NRKs reporter i Paris møter familien sitter yngstemann på den eldste datteren sitt fang, mens mor trøster toåringen så godt hun kan. De seks andre barna sitter og henger rundt dem. Det eneste de har å leke med er en ballong som noen forbipasserende har gitt dem. Praten går på flere språk, også sunnmørsk, som de yngste har plukket opp. Wolbgeber sier at hun er helt utslitt av hele situasjonen,

– Jeg blir veldig bekymret. Jeg prøver å forklare myndighetene at jeg er her med 8 unger.

– Det er veldig vanskelig, sier Wolbgeber.

Utslitte

Det yngste barnet til Wolbgeber er kun fire måneder gammelt. De andre er 2,6, 8,10,12, 14 og 15 år.

I to dager har de to yngste barna vært syke. Den ene har hatt hodepine siden hun kom, mens han på to år har spydd og har ikke klart å ta til seg næring, forteller Wolbgeber.

– Vi har fått litt medisiner fra helsetjenesten på flyplassen, men han på to år bare gråter og gråter, sier hun.

De som driver kafeer på flyplassen har gitt dem mat etter hvert som den er gått ut på dato. De får hverken dusjet eller vasket klær.

– Vi gjør så godt vi kan på flyplasstoalettene, men det er ikke så enkelt, forklarer hun.

– Politiet i Norge var engler

Wolbgeber sier at hun savner all den gode hjelpen hun fikk i Norge.

– Da jeg bodde i Eritrea var jeg veldig redd for politiet, derfor var jeg veldig redd politiet i Norge også da jeg kom til Ulstein. Jeg gråt da de kjørte oss til mottaket. Men nå har jeg skjønt at de er engler. De har behandlet oss bra. Men her i Frankrike føler jeg at jeg er helt overlatt til meg selv. Her har jeg ingen gode følelser for politiet, sier hun.

Vet ikke når de kan forlate flyplassen

Beskjeden hun har fått fra myndighetene i Frankrike er at de kanskje kan få en plass å bo 31. mars.

– Men de kan ikke love noe, sukker hun. Innimellom må hun ta til tårene.

– Hva tenker du om at dere sitter her, tør du å tenke fremover?

– I Norge følte jeg at folk var hjelpsomme og varme. Vi ble godt mottatt, og jeg fikk hjelp fra mange med ungene og praktiske ting. Men her i Frankrike føles situasjonen helt annerledes. Jeg er redd for fremtiden og er bekymret for hvordan dette skal gå. Det er nesten umulig å forklare hvordan jeg har det, sier hun.