Har hatt dårlig samvittighet fordi de overlevde Utøya-massakren 22. juli

Jakob var bare 16 år da han ble vitne til at Anders Behring Breivik kom i land og rettet våpenet mot sitt første offer på Utøya.

Han befant seg i hovedbygget på øya. Huset ligger et steinkast fra kaia der MS «Thorbjørn» satte drapsmannen i land litt før halv seks denne regntunge fredagen i juli. Den samme båten skulle også bli redninga.

Mens Jakob befant seg i underetasjen satt kameraten Lars fra hjembygda Sunndal i etasjen over.

Blant de første som rømte fra Utøya

Sammen med sju andre var de to unge nordmøringene blant de første som klarte å rømme fra Utøya.

– Jeg og en annen gjemte oss først på toalettet i hovedbygningen og fikk beskjed om å løpe ned til båten. Vi var livredde og sikre på at det var flere drapsmenn på øya, sier Jakob.

Var vettskremt

Ni personer flyktet over Tyrifjorden med M/S «Thorbjørn» denne ettermiddagen. Om bord var også AUF-leder Eskil Pedersen.

Jakob forteller at de trodde hele landet var under angrep.

– For det første var det sprengt en bombe som tok Statsministerens kontor. Etterpå angriper de AUF som er statsministerens ungdomsorganisasjon, sier han.

– Vi var vettskremte og lå gjemt nede på dekket av båten. Vi hørte skudd hele tiden og trodde da vi var de eneste som overlevde denne sommerleiren.

Endte opp på politistasjonen i Hønefoss

Skipperen turte ikke legge til på Utvika der de pleide. De trodde noen stod klare til å drepe dem der. De fant et lite båtanlegg lenger ute i Tyrifjorden der de gikk i land og fortsatte flukten på land. Fra Oslo fikk de beskjed om å komme seg til Hønefoss politistasjon så fort som mulig. De fikk private til å kjøre seg til Hønefoss.

– Situasjonen var uoversiktlig og vi skjønte at heller ikke politiet hadde kontroll over situasjonen på Utøya.

Har følt skyld etter at de overlevde

Både Jakob og Lars har kjent på en skyldfølelse etter at de overlevde massakren i 2011. I midten av juli i år tok Lars Fjærli Hjetland bladet fra munnen og tvitret om det han har kjent på. Han har ikke ønsket å bidra til denne saken, men har gitt tillatelse til å gjengi twitter-meldingen.

Også Jakob bekrefter skyldfølelsen han har kjent på, som overlevende, mens mange venner ble skutt og drept. Samtidig tar han et kraftig oppgjør med dem som har reist kritikk.

– For det første var kritikken urimelig da, og den er enda mer urimelig i dag ti år etter. Kritikken ble fremført av mektige personer og store aviser ga spalteplass til beskyldninger som er helt hårreisende, sier han.