– Det er en evig reise, alltid noe nytt. Jeg tenker ikke tilbake, jeg er i gang hele tiden. For jeg har ingen plan B, sier Alnæs.
– Jeg lever av og for musikken, og det er så utrolig mye igjen å «fortæll og spæll». Nå gir jeg ut min første instrumentalskive i eget navn, fordi jeg hadde lyst.
Pedaler i reoler
I en alder av snart 57 år har mestergitaristen fått sitt første kontor. I kontorreolene har gitarpedaler fortrengt ringpermer. Lagerrommet er fylt av de gitarene som ikke har plass på tilstøtende øvings- og møterom.
– Dette er litt skipsrederaktig, ler han av de nye, panelte omgivelsene sine, som han og managerkona Kristin inntok for to uker siden:
– Det mangler bare modell av en tankbåt!
Osloområdet er base, men han drar til bygda og røttene når musikken som alltid summer i hodet hans, skal materialisere seg.
– Jeg er glad i naturen, det er som om noe skjer fysisk i den roen. Da får tankene flyte fritt.
Derfor heter Alnæs' instrumentaldebut heter «Kanestrøm», etter sommerstedet på Nordmøre der han selv tilbrakte barndommens somre – og alltid dras tilbake mot.
Åpnere uten ord
– Det er et sted hvor man finner ro og trygghet. Det ligger ute på et nes, der jeg ser på vågen i storm og stille, både utad og innad. Alle har sitt Kanestrøm, det kan være en stubbe i skogen, noe fysisk, eller tanker om hvordan livet skal være, en undring. Noe man vender tilbake til, sier Frode Alnæs.
Det ble en ren instrumental, for som han sier: Uten ord blir landskapet åpnere. Alnæs vil formidle stemninger, og sier at del av det å være musiker er å være følsom og sanse ting.
– Jeg forteller det best med musikk.
Det er en variert reise han tar lytterne med på.
– Jeg har vært med på så mye, og det høres. Sporene penser inn på ting jeg har gjort, måter jeg har spilt på. Jeg tør å være sær, tør å spille vakkert, sier Alnæs og fastslår uten å blunke: – Jeg har lyst til å være alt.
Show med Kalvø
Med det sikter han til sin egen mangfoldskarriere, i spennet fra pophelt i Dance With a Stranger til å skrive bestillingsverk for jazzfestivaler og festspill og komponere for opera.
– Jeg er nok en av de få som har klart å ha kred i alle musikalske leire, sier Alnæs, og legger selvironisk til om sin hang til ikke å bli båssatt:
– Jeg kunne jo ikke engang gå i speideren, fordi jeg ikke ville ha samme uniform som de andre. Jeg er meg selv, og spiller som jeg gjør.
Gitaren ble hans anker i livet da han som 11-12-åring mistet håret.
– Da var det vemod; jeg satt med gitaren når de andre spilte fotball; jeg kunne ikke heade med parykk. I dag drar jeg aldri noe sted uten gitar, jeg er gitarist og utrolig glad for det.
Nå skriver han på en showforestilling om livet som gitarist: «En dans på strenger» skal etter planen gå mot høstpremiere, og Alnæs tar med Are Kalvø på tekstsiden.
Stjernelag på jazzscene
– Det er utrolig deilig å få det ut! Det blir en soloforestilling, om gitaristen og med vokalisten som erkefiende! Vi er nok innom alt fra kosthold på veien, for eksempel er «flukten fra baguetten» et tema. Det blir historiefortelling med mye musikk, lover Frode Alnæs.
Men først blir det slippkonsert for «Kanestrøm». Det skjer på Victoria Nasjonal Jazzscene 3. mars, på bursdagen hans, med seks medmusikanter på scenen:
Et stjernelag bestående av Per Mathisen (bass), Rune Arnesen (trommer), Helge Norbakken (perkusjon), Olga Konkova (piano), Kjetil Bjerkestrand (synther) og Kjell Harald Litangen (gitar).
– Etter hvert blir det festivaler, og jeg vil også prøve å komme meg til utlandet. Jeg tror instrumentalformatet er mer tidløst, og ikke så avhengig av øyeblikket nå. Med en popplate er det så mange trender, parametere i markedet. Så mye støy, sier Frode Alnæs og ser et øyeblikk ut som han lengter til virkelighetens Kanestrøm.