Å undervise om krigen i Ukraina: – Det er ikke sånn at vi har alle svarene

– Det er et vanskelig tema, og det er ikke sånn at vi har alle svarene. Man må tenke seg om før man sier noe, for vi vil jo ikke skape unødvendig frykt, sier Rikard Alvestad.

Både Alvestad og Øyvind Rambech er kontaktlærere for fjerdeklasse på Aspøy skole i Ålesund.

Da krigen først brøt ut tok de opp temaet på skolen, og elevene stilte naturligvis mange spørsmål. Spørsmål som det kan være vanskelig å svare på.

Lærere og skoler over hele landet har tatt kontakt med FN-sambandet for hjelp til hvordan man skal undervise på skolene. Det forteller Madeleine Solstad, rådgiver i FN-sambandet.

– Man ikke skal sitte alene med dette som lærer. Det er mange som tar kontakt, og derfor har vi laget gode undervisningsressurser til hjelp, sier Solstad.

Utfordrende balansegang

– Her på skolen har vi barn som er flyktninger, som har flyktet fra krig og kanskje flyktet fra kuleregn og bomber. Så når dette kommer, vet vi at de kanskje har det mer traumatisk nå. Som lærer kan dette være litt vanskelig å forholde seg til, sier Alvestad.

– Og for mange av de elevene er skolen et fristed, hvor de kan legge fra seg tanker om krig og elendighet. Så da kommer vi som lærere i det dilemmaet at vi kanskje ikke må fokusere så mye på det, sier Rambech.

Og det er den balansegangen som kan være spesielt utfordrende, sier de.

– Du kan ikke avfeie en elev som har et spørsmål, selv om en annen elev har flyktet fra et kuleregn, sier Alvestad.

– Ikke skygg unna det

Solstad mener en god måte å ta opp temaet på er ved å snakke med elevene om hva de har lest, hva de har hørt og hva de tenker.

– Mange er nok redde nå, mange er nok engstelige og noen bryr seg kanskje ikke – og alt er lov. Det er viktig å møte elevene hvor de er, og ta undervisningen der etter. Det er nok det viktigste man bør gjøre nå. Ikke være redd for dette, og ikke skygge unna det, sier Solstad.

– Ikke overlat barn til egne fantasier

Bjørn Lescher-Nuland, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet (Udir), sier det er viktig at barn ikke kun overlates til egne fantasier.

Hvis man unngår å snakke om visse ting eller unngår visse spørsmål, kan det føre til unødvendig angst og forvirring, sier han.

– Barn må få stille alle slags typer spørsmål og uttrykke følelser. Også på ting vi som voksne kan synes det er vanskelig å svare på, og heller være ærlige på at det ikke er alt vi vet eller kan svare på.

Hjelpemidler

Lescher Nuland ønsker å komme med tips til hvor lærerne i landet kan få støtte og hjelp til å undervise eller snakke med barna om krigen.

– Vi vet at Røde Kors har laget en podkast med hjelp til hvordan lærerne kan ta opp tingene i klasserommet. NRK Supernytt har ekstra nyhetssendinger om Ukraina, som er viktige å vise til med tanke på spørsmål barn og unge kan ha. Og så har vi andre opplegg skoler kan bruke, for eksempel Dembra.

Ta hensyn

Lærerne forteller at de bruker hjelpemidlene flittig, men understreker at de ikke er opplært i hvordan man skal håndtere dette, og at det derfor er utfordrende.

På Aspøy skole har de tatt et standpunkt om krigen, men formidler det på ulik måte til de forskjellige klassetrinnene.

– Det store standpunktet er vel at krig aldri er en god løsning, på noen som helst konflikt, sier Rambech.

– Og hvis man sier man er imot krigen, sitter man på Ukraina sin side. Men man formidler det på en bedre måte, altså vi sier ikke at vi er imot Russland, for da kan man stigmatisere russerne, sier Alvestad.

Lescher-Nuland i Udir sier det er viktig å huske på at det både finnes barn og voksne som har tilhørighet til Ukraina eller Russland.

– De trenger også vår respekt og vår omtanke. Så det er viktig å være medmennesker – og ha omtanke for hverandre. Det er nok mange som synes det er vanskelig. Vi må ta vare på disse på best mulig måte.

– Det er grunnholdningen vi har på skolen. At alle skal tas vare på, uavhengig av hvor man er fra eller hva man tror på, sier Rikard Alvestad.

Få gode tips til undervisningen

Meld deg på nyhetsbrev fra NRK Skole her