Fossilekspert har svar på hva sauesankeren fant

– Vi var oppe i ca. tusen meters høyde og da vi skulle gå ned et skar så ble jeg oppmerksom på denne steinen, sier Odd Harald Sundal som søndag var på sauesanking sammen med to andre i området rundt Stigedalen og Grøndalen i Volda.

Steinen var ganske tydelig på grunn av fargen som var helt lys brun, og ca. en kvadratmeter stor og helt flat og slett.

– Det er sikkert en slags sandstein, og jeg så at det lå noe oppå, som jeg først trodde var et skjelett.

– Kan det være et fossil?

Men da han tok borti det kjente han at det var helt hardt.

–Så da begynte jeg å lure på om dette kan være et fossil. Den dekte hele steinflaten i forskjellige mønster.

Søndag var Sundal så opptatt med sauesankingen at han ikke hadde så mye mer tid til å fundere over hva funnet kunne være.

– I tillegg begynte det å bli sent på kveld, så jeg ville ikke involvere de to andre jeg var sammen med, forklarer han.

Det er første gang han har sett noe slikt i fjella i Austefjorden og nå lurer han på hva det kan være.

– Ikke et fossil

Fossil – og geologiekspert Jørn Harald Hurum fikk tilsendt bildet og kan gi den geologiske forklaringen på hva Sundal fant.

– Dette er dessverre ikke et fossil, sier han.

Ut ifra bildet kan han ikke si med full sikkerhet at dette har vært en sandstein, men han forteller at alt på Vestlandet har vært gjennom en fjellkjedefolding. Det er den geologiske prosessen som skjer når fjellkjeder dannes.

– Den gang Grønland krasjet med Norge ble fjellkjedene på Vestlandet dannet. Denne fjellkjeden er kollisjonsbulken kan man si, forklarer Hurum.

Alt som var sandstein og skifer ble da presset veldig hardt sammen, og det fikk høy temperatur.

– Det gjorde at de bergartene ble omdannet, og når noen av de ble kokt, så sprakk dem. I de sprekkene kom det varmt vann fullt av forskjellige mineraler som satte seg fast i sprekkene.

Disse sprekkene kalles årer og de blir fylt igjen av mineraler. Ett av de vanlige mineralene er kvarts, forklarer Hurum.

– Når bergarten kommer til overflaten etter tre-fire hundre millioner år, så vil det som har vært saltstein, som er litt mykere, bli borte. Mens årene står opp i bergarten fordi de er litt hardere enn bergarten rundt. Dette er altså årer av kvarts i en mykere bergart, sier Hurum.