Denne gang er det nemlig historien til Hoem sin oldefar – Knut Hansen Nesje – som blir brettet ut mellom to permer.
«Slåttekar i himmelen» omfavner det gamle landet, bygdelivet, arbeid og kjærlighet i fortellingen om Nesje og hans forhold til ektemaken Serianna i 1874.
I andre del beskriver Hoem lysten til å reise til Amerika – det lokkende land med sine prærier og muligheter for et nytt liv over dammen.
– Jeg følte at det var riktig å knytte trådene til ting som faktisk har hendt. Slik som hendelsene ved Rekneshaugen i Molde, der min oldefar kom hver dag på sin vei til Gørvellgården der han var slåttkar i 40 år, sier Hoem, i det NRK treffer ham.
Internasjonal suksess
Den folkekjære forfatteren går dermed tilbake til røttene i sin andre roman om familien, etter utgivelsen av «Mor og fars historie» i 2005.
Dette var en roman han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for, og som nøt stor suksess både i inn- og utland.
Historien om oldefaren har ikke sluppet taket i 65-åringen etter at han som smågutt hørte om slåttekaren i moldelia for første gang.
– Det gjorde nok inntrykk på meg at min oldefar var en trofast arbeidsmann som gjorde sitt beste for å berge seg og sine. Likevel mistet han sønnene sine én etter én, sier Hoem, og viser til alle som dro over dammen til Amerika på slutten av 1800-tallet.
Kom aldri tilbake
Han forteller om stadig flere familier som pakket sakene og dro, for så å aldri komme tilbake til gamlelandet.
– Slik sett er jo ikke min historie så spesiell. Det var jo over 800.000 nordmenn som dro av gårde. De fleste dro til Canada og Quebec, noe de fleste av personene i boka også gjør, sier Hoem.
En av sønnene slo seg derimot ned ved Hoem i Fræna. Det var Edvards bestefar.