NRK Meny
Normal

Hjemmestrikka ullsokker fra Aukra til flyktninger

100 par hjemmestrikka ullsokker fra Aukra varmer nå kalde føtter til flyktninger på Lesvos. Fortsatt trengs det frivillig hjelp, selv om retur av flyktninger til Tyrkia startet i dag.

Hjemmestrikka sokker til flyktninger

Hjemmestrikka ullsokker kommer godt med til flyktninger innesperra i tidligere fengsel på Lesvos.

Foto: Aud Lisbeth Lillebostad

Sokkene var strikka på dugnad av flere damer på Aukra og tatt med til Hellas av tre frivillige norske.

– Det var rørende å oppleve, forteller Aud Lisbeth Lillebostad, om givergleden til aukradamene og gleden til flyktningene over sokkene.

– Da flyktningene fikk høre at dette var hjemmelaga ting, så var de ekstra interessert. Alle ullsokkene ble levert på en flyktningleir der det var flyktninger som var kommet, før avtalen med Tyrkia om retur ble gjort. Der var det mange familier og barn som var kjempeglade for ullsokkene.

– Du ser ofte flyktninger som har tjukke ulljakker på seg, men de har bare tynne strømper på føttene. Sjøl om det nå går mot vår og varmere tider, så er det er kaldt på kvelden og på natta.

Måtte tilbake

Aud Lisbeth Lillebostad, flyktningkonsulent i Molde kommune

Aud Lisbeth Lillebostad var tilbake på Lesvos i påska

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

Frivillig Aud Lisbeth Lillebostad fra Aukra kom tilbake til Norge søndag etter sin andre tur til den greske øya Lesvos. Men situasjonen for flyktningene nå er en helt annen enn sist de var der i oktober.

Aud Lisbeth jobber i Flyktningetjenesten i Molde, men reiste som frivillig til Lesvos sammen med kollega Annette Kristoffersen og Linda Solli som jobber i barnevernet.

Les også: – Vi mistet tellinga over de overfylte gummibåtene

Flyktninge leir på Lesvos

Uoffisiell leir på stranden utenfor Mytilini opprettet av organisasjonen 'No borders'

Foto: Aud Lisbeth Lillebostad

Mens de i oktober opplevde å miste tellinga på alle gummibåtene de tok imot overfylte med flyktninger, så de denne gangen nesten ikke flyktninger. Flyktningene som er tilbake på Lesvos, sitter nemlig innesperra bak høye nettinggjerder i leiren Moria.

– Det er et tidligere fengsel, forteller Aud Lisbeth, og det er akkurat fengsel det fungerer som nå.

EUROPE-MIGRANTS/GREECE

Flyktningleiren Moria der flyktningene sitter innesperret inntil de skal sendes i retur til Tyrkia

Foto: GIORGOS MOUTAFIS / Reuters

Innesperra isolert fra omverden

– Flyktningene blir innelåst og får ikke lov å bevege seg utafor leiren. Der sto folk desperat bak nettingen og prøvde få kontakt med oss utafor gjerdet. Det var mange tomme blikk. Jeg snakka spesielt med en oppegående afghaner som lurte på hvordan det var utafor gjerdet.

– Mange av dem er ikke informert om situasjonen i Europa og om grensene som blir stengt. I leiren blir de fratatt sim-kort til mobiltelefonene sine, slik at de ikke får ringt ut og ha kontakt med sine. Dette var noe av det som gjorde mest inntrykk på meg denne gangen da vi var utafor leiren og snakka litt med noen av dem som satt bak gjerdene, sier Lillebostad.

En politi for hver flyktning

I dag starta returen av flyktninger fra Lesvos.

– Vi så disse tyrkiske båtene som var leid inn for å sende flyktningene tilbake – 750 personer skal ut denne uka. For 100 flyktninger så følger det med 100 politifolk – en politi pr. person, ble det sagt.

– Det skulle starte klokka 8 i dag, forteller Lillebostad. Nå er de første flyktningene alt kommet fram til Tyrkia, for de begynte tilbakesendinga mange timer før, sikkert fordi det ikke skulle være så stort oppbud av aktivister.

Retur fra Lesvos

De første båtene med flyktninger gikk fra Lesvos mandag

Foto: Reuters/NRK

Pakistanere først ut

Blant dem som blir sendt tilbake i dag er det ingen syrere, men ei gruppe med pakistanere.

– Men at folk som flykter fra krig blir møtt på den måten som vi så der nede, folk som ikke har sjans på beskyttelse som de trenger, det er ganske skremmende, sier Aud Lisbeth Lillebostad.

– Jeg skjønner jo det at vi ikke kan ta imot alle, og det er helt sikkert mange ubegrunna flyktninger eller migranter som er blant disse gruppene der. Jeg jobber sjøl i flyktningtjenesten, og vi så sjøl da vi var i campene, at mange av dem ikke har sjans til å få asyl i Europa for de kommer ikke fra de riktige landa, sier Aud Lisbeth Lillebostad.