– Jeg tror vi skal lære litt norsk.
13 år gamle Yehor Busygin er én av nesten 5500 barn som har flyktet til Norge fra Ukraina de siste månedene. Han er spent når han går skoleveien til Ulstein ungdomsskole.
Han har hørt flyalarmer. Bomber. Sett at bygninger i hjembyen Dnipro har blitt ødelagt.
To måneder etter at han og familien reiste derfra, begynner endelig en litt mer normal hverdag å ta form for Yehor. Det betyr også skolestart.
Han har allerede lært «Tusen takk» og «Bare bra». Nå er han spent på hvordan en norsk skoledag ser ut.
Foran inngangsdøra møter rektor læreren dem. De har forberedt en første skoledag for ti ukrainske elever.
– Man må bare være god med dem
Etter en time med litt norsk får elevene gå ut, noe som Yehor ikke er vant med i Ukraina.
I første friminutt blir han kjent med jevnaldrende Maria og Christivine gjennom fotball. De er glade for å få nye medelever i skolehverdagen.
– Veldig spennende, sier Maria.
– Det er veldig gøy å få nye folk, og det er veldig kjekt å se at de liker å spille fotball sammen med oss, legger Christivine til.
De har gode råd til andre norske elever som får ukrainske ungdommer inn på skolen.
– Man må bare være god med dem. Det er bare å snakke med dem, sier Christivine.
– Det er kanskje litt å vanskelig å snakke med dem på grunn av språk, men man kan for eksempel prøve å invitere dem på fotball og slikt, så blir de kjent med oss gjennom det, legger Maria til.
Elevene best på inkludering
Rektor Tor Arne Aasen er stolt over elevene sine. De har snakket sammen på forhånd hvordan de skal ta imot de ukrainske ungdommene.
– Den beste inkluderingen er det elevene selv gjør.
De ukrainske elevene har foreløpig sin egen klasse på skolen. Slik at de kan få starte litt rolig og lære seg norsk. Aasen sier at mye handler om å være fleksible da de ikke vet hvor lenge elevene vil bli i kommunen.
– Veien må bli til mens man går. Det er ingen fasit på forhånd på hva som er rett eller galt.
Mange av de ukrainske elevene har fortsatt hjemmeundervisning over nett med skoleklassen i Ukraina. Derfor fokuserer Ulstein ungdomsskole først og fremst på å legge til rette for en litt mer normal hverdag.
– Det viktigste er at de får sosial tilhørighet, at de har noe å stå opp for hver dag og komme inn i en rytme. Det tror jeg er kjempesunt i denne situasjonen, sier Aasen.
Gleder seg til neste skoledag
Første skoledag er over etter en halv dag. Yehor har lært å si hva han heter, hvor han kommer fra og hvilke språk han snakker.
Han har fått spille fotball med norske elever i friminuttene og fått seg en norsk lærebok.
– Læreren var veldig snill og morsom. Hun fikk oss til å føle at dette er ok. Det fikk oss til å glemme de skumle tingene med krigen.
Han ser fram til å treffe de norske elevene som han ble kjent med igjen.
– Jeg gleder meg til neste skoledag, smiler Yehor.